Siden 2001 har Den kulturelle skolesekken (DKS) sikret at alle elever i Norge, uavhengig av bakgrunn eller bosted, får tilgang til profesjonelle kunst- og kulturopplevelser.
25 år.
Millioner av opplevelser.
Én skolesekk.
Innhold
Gratulerer!
I år er Den kulturelle skolesekken 25 år. Som kultur- og likestillingsminister vil jeg tørre å påstå at denne 25-åringen er en av de mest suksessfulle satsingene vi har hatt i kulturpolitikken.
Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister
Regjeringens klare mål er at alle barn og unge skal ha tilgang til kunst og kultur uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. Den kulturelle skolesekken gjør nettopp det. Den gir barn og unge lik tilgang til kulturopplevelser uavhengig av om du bor i by eller bygd, hus eller blokk.
Det er det som gjør denne ordningen unik. Den kulturelle skolesekken er et gigantisk samarbeidsprosjekt. Jeg vil takke alle kunstnere og kunstnerorganisasjoner som hver dag jobber for at barna våre skal få disse opplevelsene.
Jeg vil også takke hver og en av dere som jobber i fylkeskommunen og kommunene som jobber for å tilrettelegge, utvikle og følge opp produksjonene, utøvere og skolene. Takk også til alle lærere og kulturkontakter i skolene, dere gjør en uvurderlig jobb med å tilrettelegge for alle kunstbesøkene.
Nå lever vi i en mer urolig verden enn på mange år. Da trenger vi mer av det som forener oss og som bidrar til sterkere fellesskap og forståelse for hverandre. Det gjør kunsten, og derfor skal vi forsvare den og styrke den i tiden vi lever i.
På vegne av hele regjeringen vil jeg gratulere Den kulturelle skolesekken med 25 år.
Den kulturelle grunnmuren
Den kulturelle skolesekken (DKS) er et unikt prosjekt. Den har vokst fram av lokale initiativ og ble en nasjonal ordning i 2001. Det er takket være engasjerte og fremtidsrettede kunstnere og kulturarbeidere, kunstnerorganisasjoner, pedagoger, byråkrater og kulturpolitikere på lokalt, regionalt og nasjonalt plan.
Matias Hilmar Iversen, direktør i Kulturtanken
I et kvart århundre har kunstnere og formidlere møtt elever på skolene, på museer, i konsertsaler og gallerier. DKS når hvert år mer enn 800 000 elever over hele Norge og involverer rundt 4000 profesjonelle kunstnere og formidlere. Kunstneriske produksjoner utviklet innenfor ordningen dukker også ofte opp i andre sammenhenger, som kulturhus og bibliotek som tilbyr aktiviteter for barn. På denne måten bidrar ordningen til å styrke og utvide kunst- og kulturlandskapet for målgruppen også utenom ordningen, og gir kunstnere muligheten til å videreutvikle sin praksis og sitt uttrykk i møte med elevene.
DKS stimulerer nysgjerrighet, empati og fantasi, og viser hvordan dialog og refleksjon bidrar til et levende samfunn.
Verdien av fellesopplevelser
Mitt første møte med DKS var gjennom skolekonsertene. I flere år reiste jeg rundt på skoler med bandet jeg spiller i og møtte både barne- og ungdomsskoleelever. De første gangene snakket vi mye om at bluegrass (som vi spilte) er en amerikansk musikkform, og om hvordan gitaren utvandret fra Spania og mandolinen fra Italia og så videre – og tenkte at det var den læringsmessige kjernen i konserten vår.
Men jeg skjønte fort på spørsmålene vi fikk at elevene var opptatt av helt andre ting: Kan voksne folk virkelig leve av å spille? (Ja, så vidt.) Er det faktisk broren din på kontrabass, og er det på ordentlig når dere erter hverandre? (Ja og ja.) Det viste seg at det ikke var fun facts om sjangeren som vår konsert handlet om. Konserten var et møte mellom oss mennesker og med musikk elevene kanskje ikke hadde hørt før, som ga dem nye spørsmål og kanskje til og med ny innsikt. De lurte på hvem vi var, og på samspillet oss imellom, både musikalsk og personlig, og det var det som sammen med musikken utløste nye tanker og følelser. Slik opplevde i hvert fall jeg det.
Jeg tror (faktisk er jeg helt sikker på det) at møter med kunst og kultur skaper felleskap og ny innsikt. Det er rett og slett er en av de aller beste måtene å være sammen med andre på.
Barn og unges kulturelle rettigheter
DKS er et demokratisk virkemiddel som bidrar til å fjerne barrierer for deltakelse og sikrer at kulturelt engasjement ikke er forbeholdt dem som har råd til billetter eller private tilbud, eller som bor sentralt. Barn og unges kulturelle rettigheter inkluderer rett til å uttrykke seg, oppleve kunst som speiler livene deres, stille spørsmål ved verden rundt dem og delta i felles kulturelle erfaringer. FNs barnekonvensjon understreker at barn har rett til å delta i kulturelt og kunstnerisk liv og til å få sine meninger hørt. Disse rettighetene krever praktiske systemer og strukturer.
Kunstmøter skjer alltid i en større sammenheng. Det kan være skolen, elevene og lærere som opplever noe sammen med utøvere, det kan være ting som skjer i nærområdet, utviklingstrekk i samfunnet, tiden vi lever i. Vi lever i en urolig tid, det er mye usikkerhet rundt internasjonal politikkutvikling, fare for kriger, økonomi og klimaendringer. Barn og unge er også påvirket av verden vi voksne skaper, av nyhetene og av felles bekymringer.
Gjennom DKS sikrer vi barn og unges kulturelle rettigheter, gir kunstnere en plattform for mangfoldig kunstnerisk utfoldelse, og bidrar til at barn og unge får adgang til kunst og kultur som en arena for refleksjon, dialog og nysgjerrighet — noe som er avgjørende for utviklingen av et sterkt og inkluderende demokrati. DKS skaper rom der barn kan utforske ideer, perspektiver og følelser. DKS stimulerer nysgjerrighet, empati og fantasi, og viser hvordan dialog og refleksjon bidrar til et levende samfunn.
Det er 25 år siden de første kunstnerne og formidlerne dro på DKS-turneer. Siden har elevene på alle skoler i Norge fått kunst- og kulturopplevelser gjennom hele skolegangen, år etter år, uavhengig av hvor de bor, av foreldrenes bakgrunn eller økonomiske muligheter.
Sammen med fantastiske tilretteleggere, produsenter, samarbeidspartnere, kunstnerorganisasjoner, lærere og pedagoger har vi skapt millioner av opplevelser og bidratt til å skape den kulturelle grunnmuren for neste generasjon. Det håper jeg vi skal fortsette med i minst 25 år til!
Kulturtanker om 25-åringen
Lytt til jubileumsepisoden i podkasten Kulturtanker!
Ingvild Herzog (Norsk Forfattersentrum) og Tine Tyldum (Scenekunstbruket) mimrer og ser fremover sammen med direktør i Kulturtanken, Matias Hilmar Iversen.
Hvordan går det med «25‑åringen», hva kan bli bedre og hva er det vi aldri må miste i ordningen?
Tidslinje for Den kulturelle skolesekken
DKS omfatter i dag alle grunnskoler og videregående skoler i Norge, og inneholder både film, visuell kunst, litteratur, kulturarv, scenekunst og musikk. Tusenvis av kunstnere og utøvere reiser landet rundt, og over 800 000 elever får DKS-opplevelser hvert år. Men slik har det ikke alltid vært…
2001
DKS blir en nasjonal ordning 👶
- Etter å ha vokst fram gjennom regionale initiativer og samarbeid mellom kommuner, fylker og kunst- og kulturaktører, kommer DKS inn på statsbudsjettet med tverrpolitisk enighet.
2002
Øremerkede spillemidler
- Odelstinget vedtar lovendring for bruk av spillemidlene fra Norsk Tipping, og en del av midlene blir øremerket DKS.
2004
Første direktekommuner
- Kultur- og kirkedepartementet åpner for at kommuner selv kan ha ansvaret for å gi sine grunnskoler DKS-tilbud. Fire kommuner får innvilget en slik ordning, som et to-årig forsøk.
2007
Videregående skoler blir med
- En andel av spillemidlene settes av til forsøk i videregående skoler i sju pilotfylker.
2008
Nettverk for nasjonale aktører
- Det blir utpekt nasjonale aktører i fem av uttrykkene i DKS: Rikskonsertene (musikk), Norsk scenekunstbruk (scenekunst), Film & Kino (film), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (visuell kunst) og ABM-utvikling (kulturarv). Året etter blir Norsk forfattersentrum (litteratur) inkludert.
2011
Kulturrådet overtar sekretariatet
- Sekretariatet for DKS blir overført til Norsk kulturråd. Tiårsjubileet for DKS blir markert med en større konferanse.
2015
Rikskonsertene får ansvar for DKS
- Regjeringen legger ansvaret for DKS til Rikskonsertene for å sikre helhetlig organisering og bedre balanse mellom kunstuttrykk. Året før har rapporten “Det muliges kunst” pekt på manglende forankring i skolen og behov for en tydelig nasjonal struktur.
2016
Kulturtanken blir opprettet
- Rikskonsertene legges om til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, og sekretariatet for DKS overføres dit. Skolekonsertordningen fases ut, og midler overføres gradvis til fylkene.
2019
DKS-portalen og visningsarenaer
- DKS-portalen blir lansert som nasjonalt fagsystem og søknadsportal. Tre nasjonale visningsarenaer for DKS blir etablert: Øyepå (visuell kunst), Spor (kulturarv) og Arena Film. Komma (litteratur) ble etablert året før.
2021
DKS-LAB og dataspill
- DKS-LAB blir etablert som et landsdekkende nettverk av faglige utviklingsplattformer for visuell kunst i DKS, og følges opp de neste årene av DKS littlab (for litteratur), DKS-LAB for tradisjonshåndverk og DKS-LAB for dans. Kulturtankens Spillab blir opprettet for å utforske hvordan dataspill kan se ut i DKS. Prosjektet “DKS på skolens digitale læringsplattformer” skal styrke samspillet med skolen.
2022
Tilrettelagt og lærerutdanning
- Nasjonal arena for Tilrettelagt etableres som nasjonalt møtested for tilrettelagte produksjoner i DKS. DKS-forum etableres i samarbeid med KS og Udir. Satsingen “DKS i lærerutdanningen” starter opp for å gjøre lærerstudenter kjent med DKS.
2023
Evaluering og vederlagsavtaler
- Oxford Research evaluerer DKS og Kulturtanken, og konkluderer med at Kulturtanken er en nødvendig del av en velfungerende DKS-ordning. Vederlagsavtaler for bruk av verk i DKS blir inngått med TONO, BONO og Kopinor. Koblingsverktøyet i DKS-portalen skal synliggjøre DKS sin relevans i læreplanverket.
2024
Leselyststrategien
- Regjeringen vil styrke litteraturformidlingen gjennom DKS, og det blir blant annet etablert tilskuddsordning for produksjoner på samisk og nasjonale minoritetsspråk, inkludert tegnspråk.
2025
DKS Mening
- Et nytt verktøy, utviklet sammen med Universitetet i Oslo, skal forenkle og øke antall tilbakemeldinger fra elever, lærere, kulturkontakter og utøvere i DKS.
2026
DKS fyller 25 år 🎉
- DKS feirer 25-årsjubileum som nasjonal ordning. Marked for Musikk og Markedet for scenekunst slår seg sammen til én stor visningsarena.
- Jubileet blir markert landet rundt gjennom året. Følg med i ditt fylke eller din kommune for informasjon.
Velkommen til Barne- og ungdomskulturkonferansen 2026
Alle barn og unge har rett til et kultur- og fritidstilbud. Likevel er det mange som står utenfor. Kulturtanken inviterer derfor aktører fra kultur-, utdannings- og frivillighetsfeltet til å dele kunnskap og finne nye løsninger sammen.
Konferansen holdes 16. april 2026 i Nydalen i Oslo og blir en møteplass for alle som jobber med, eller brenner for kunst og kultur for barn og unge.