På tide å ta litt mer plass?
Av Anne Elisabeth Sæter, daglig leder av Kunst i Skolen, tidligere fagkonsulent i Oslo kommune og stor fan av kunst til, for og med barn og unge.
To gutter kommer løpende ut i den store foajeen til Oslo konserthus. De har vært på samme konsert som meg. I salen: 1000 energiske, ivrige 5.-klassinger. På scenen: et fullstendig filharmonisk orkester. 45 minutter med klassisk musikk, trampeklapp, roping og hoing. Konsert i regi av Den kulturelle skolesekken. Når de to guttene kommer løpende ut fra salen, med hendene høyt hevet over hodet, roper de: «Oslo-Filharmonien ruler!» Og jeg tenker, jeg har fått verdens beste jobb!
JEG HADDE JOBBET med Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune i drøyt ett år da jeg fikk i oppgave å følge opp skoleutviklingsprosjektene. Etter hvert kalte vi dem bare SKUP-prosjektene. Dette er prosjekter hvor kunstnermøtene er finansiert av DKS-midlene og skolen tar initiativ og søker om penger. I SKUP kan skolen samarbeide med en kunstner i lengre tid, og skolen definerer målene for prosjektet selv. Skolene får i tillegg veiledning fra Institutt for estetiske fag ved OsloMet. Elevene får langvarige kunstnermøter, lærere får kompetanseutvikling, og skolen får mulighet til å utvikle seg som organisasjon. For DKS er prosjektene en mulighet til å knytte kulturtilbudet enda tettere til skolens læringsmål og undervisning.
Å kalle det «skoleutvikling» var i starten strategisk. Prosjektene skulle møte utfordringen DKS hadde, og fortsatt har, med å få fotfeste i en travel skolehverdag – en skolehverdag hvor kunst og kultur, og de praktiske og estetiske fagene, fortsatt ikke helt har funnet sin rettmessige plass.
Møter som setter spor
Den kulturelle skolesekkens mål er å gi elevene kunst- og kulturopplevelser og møter som kan sette spor og bidra til personlig utvikling. Men kunstmøtene inviterer også elevene inn i læringsprosesser der de får bruke hele seg. Hvis elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter, må de også få anledning til å oppdage og bli kjent med ulike kunstuttrykk.
Gjennom møtene i Den kulturelle skolesekken får elevene snakke med kunstneren, stille spørsmål, være nysgjerrige og undre seg over det de har sett og hørt. «Hvor mye tjener du?» er et veldig vanlig spørsmål til forfatteren i klasserommet. Men noen spør også «Hvorfor ble du forfatter?» og «Hva får deg til å skrive?». Disse spørsmålene kan åpne dører for unge og håpefulle der de sitter ved pulten sin. Forfatteren tjener kanskje ikke så mye penger, og innrømmer at det ligger hardt arbeid bak en bok, men drømmen om å skrive gikk i oppfyllelse.
Kunstnere som kommer på besøk til skolen, er ikke opptatt av kompetansemål og kjerneverdier i fag, de er opptatt av å møte de barna og ungdommene de skal jobbe sammen med. Det er ikke med på å undergrave læringspotensialet i verken SKUP-prosjektene eller DKS, tvert imot. Jeg har sett elever bli møtt med tillit og respekt, føle mestring og tilegne seg ny kunnskap og ny erfaring. Og jeg har hørt lærere si at de ser elevene med nytt blikk og oppdager hva de har i seg, på helt nye måter når de samarbeider med for dem andre, ukjente mennesker. Lærere sier også at kunstprosjekter gir gode innganger til temaer som kan oppleves som kompliserte, teoretiske og abstrakte.
Prosjektene fungerer som en igangsetter, en felles referanseramme som forløser kreativitet og gir elevene nye måter å arbeide og samarbeide på. Og dette er metoder elevene kan ta med seg videre inn i nye sammenhenger og andre fag. Det er kanskje noe av det viktigste utdanning og opplæring gjør: ruste barn og unge til å takle utfordringer, løse problemer og søke hjelp og samarbeid når det trengs.
Vi skal lage klubbstemning!
På en av de videregående skolene ville ledelsen at konserten skulle vises i den store aulaen. De ville gjøre stas på de elevene som var med på SKUP-prosjektet, og vise det frem for medelever og ansatte. Men kunstneren hadde en helt annen idé: Nei, nei – disse elevene skal ikke stå på en opphøyd scene i aulaen! Vi skal lage klubbstemning i et helt vanlig klasserom; det skal være tett, svett og intimt.
Jeg har hørt lærere si at de ser elevene med nytt blikk og oppdager hva de har i seg på helt nye måter når de samarbeider med andre, ukjente mennesker.
Elevene skulle jobbe med identitet og presentere egne tekster og egen musikk. Klasserommet, eller klubblokalet, fullt av pulter og stoler, var ikke egnet for konsert eller forestilling i det hele tatt, men likevel perfekt. Elevene følte seg hjemme, de sto tett sammen med sine beste venner. Det ble en klubbkonsert med rap, musikk og poesi for åpen mikrofon, der elevene kastet seg ut i det, mindre enn en meter fra publikummet sitt. Snakk om å bli utfordret! Dette er ett av mange eksempler på hva som kan skje når man lar kunstneren slippe til og lar elevenes utgangspunkt styre prosjektet. Målet var ikke å vise alle de andre hva elevene hadde fått til, målet var å bygge selvtillit og tro på seg selv hos den enkelte.
I et annet prosjekt skulle elever i biologi visualisere kompliserte biokjemiske prosesser ved hjelp av street art. Realfagslæreren oppsummerte i evalueringen at flere elever virket koblet på stoffet, og at de nok ikke så lett ville glemme de kjemiske prosessene som var tegnet og spraymalt på skolens vegger. Rektor uttrykte at kunstprosjektene ga skolen og lærerne mange muligheter for en mer variert undervisning.
At forberede elevene til at leve med i samtidens kulturliv
At kunst er en viktig del av skolens oppdrag, er ikke nye tanker. Pedagogen og psykologen Helga Eng skrev i boken Kunstpædagogik fra 1918 at: ved sin vending til livet og nutiden har kunstbevegelsen bidratt til at gjøre undervisningen praktisk, og git syn for at en av skolens viktigste oppgaver er at forberede elevene til at leve med i samtidens kulturliv.
I 1948 gikk kunstnere og lærere sammen og startet organisasjonen Kunst i Skolen. Organisasjonen arbeider den dag i dag for nettopp mer opplevelse og oppdagelse av visuell kunst i skole og barnehage. Den kulturelle skolesekken har bidratt til opplevelse og læring gjennom kunst- og kunstnermøter for barn og unge over hele landet.
Denne vendingen mot det praktiske og skapende er like viktig i vår tid. Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet, står det i læreplanen, og kulturell innsikt skal bidra til at hver elev kan utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Elevene skal gjennom opplæringen tilegne seg kunnskap, som de igjen kan bruke på flere måter. Gode strategier for problemløsing og for å se sammenhenger, og kunne bruke denne kunnskapen i nye sammenhenger og situasjoner.
Gjennom arbeid med ulike kunstprosjekter har jeg sett elever og lærere utvide sitt repertoar av uttrykksmuligheter, bli utfordret på et personlig plan og utvikle sine kreative, skapende evner.
Kanskje er det fordi barneskolelæreren min startet hver skoledag med sang, eller fordi jeg fikk lov til å lære å spille et instrument, eller fordi jeg gikk på museum og teater i oppveksten at jeg i voksen alder tenker at jeg i hvert fall følte meg forberedt på å leve med i samtidens kulturliv. Jeg skulle gjerne vite om Oslo-Filharmonien fortsatt «ruler» for de to guttene nå drøyt ti år senere. Gratulerer til jubilanten! Nå er du myndig og ung voksen. Kanskje på tide å ta litt mer plass?
Toppbilde: Klangen av klima. Oslo Filharmonien 2020. Foto: Knut Sørhusbakken
I 2021 ER DET 20 ÅR siden Den kulturelle skolesekken (DKS) ble en nasjonal ordning. Derfor har vi invitert en rekke bidragsytere til å dele sine erfaringer, refleksjoner og historier om verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og ungdom.