Historien bak Den kulturelle skolesekken

Ragnhild Bøhle og Egil Rundberget, seniorrådgivere i Kulturtanken

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for ulike kunst- og kulturuttrykk. Kulturtilbudet skal være av høy kvalitet, med profesjonelle utøvere, kunstnere og formidlere, og vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

DKS er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturtanken og alle landets fylkeskommuner og kommuner. Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge, og ivaretar det nasjonale ansvaret for DKS.

Men slik har det ikke alltid vært…

Forløpere og oppstarten av DKS-ordningen

Rikskonsertene gjennomførte sin første skolekonsert i 1968. Gjennom flere utbyggingsfaser på 80- og 90-tallet ble skolekonsertordningen etablert med samarbeidsavtaler med fylkeskommunene, slik at alle grunnskoleelever i landet fikk oppleve to skolekonserter hvert skoleår. Ordningen fikk egne midler over statsbudsjettet.

I 1991 etablerte Turnéorganisasjonen i Hedmark Skolepakka – en prøveordning som tilbød formidling av musikk og scenekunst, billedkunst og litteratur til grunnskoler og videregående skoler i fylket. Møre og Romsdal etablerte Kulturnista som en regional forsøksordning fra høsten 1996. Sandefjord kommune startet Den kulturelle skolesekken som et lokalt prosjekt i 1997, og sørget for at alle grunnskoleelevene i kommunen fikk et kulturtilbud på hvert trinn.

Før 2000 var Rikskonsertene, Riksutstillinger og Scenekunstbruket med flere viktige leverandører av innhold i de eksisterende skoletilbudene, og pådrivere for utvikling av DKS.

Den nasjonale satsingen på et bredt og systematisk kulturtilbud for landets skolelever, kom i regjeringens statsbudsjett for 2001. 10 millioner kroner ble avsatt på Kulturdepartementets budsjett og i budsjettproposisjonen står det: «Kulturdepartementet vil i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn lettere får tilgang til, og gjør seg kjent med og får et aktivt forhold til kulturytringer av alle slag». Den nasjonale ordningen fikk også navnet Den kulturelle skolesekken.

Toppbilde: Egil Storbekken, den aller første skolekonsert 1968.
Tre små bilder (fra toppen): 1. Barn på skoleforestilling. / 2. Liv Bjørgum danser for elevene i et bestillingsverk fra Rikskonsertene. / 3. Unn Seberg demonstrerer valthornet i hele dets lengde, på skolebesøk i 1969.
Stort bilde under: Skolekonsert foran ribbeveggen. Utøvere ukjent.

Kollasj med gamle svart-hvitt-bilder.

Politikk, struktur og penger – utvikling av DKS-ordningen gjennom 20 år:

2001

Den kulturelle skolesekken (DKS) kommer inn på Statsbudsjettet etter tverrpolitisk enighet, med 17 millioner kroner.

Ti fylker er i gang med forskjellige utviklingstiltak for DKS i skoleåret 2001/2002. De resterende ni fylkene og noen sentrale institusjoner iverksetter konkrete planer, pilotprosjekt og lokale utviklingsprosjekter knyttet til DKS.

Regjeringen legger fram St.meld. nr. 38 (2002–2003) «Den kulturelle skulesekken» og St.meld. nr. 39 (2002-2003) «Ei blot til Lyst» om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen.

Etter behandlingen av St.mld. 38, ber Stortinget regjeringen om å foreta en evaluering av DKS. I august 2001 ble den nasjonale satsingen på DKS offisielt åpnet av kulturminister Ellen Horn.

2002

Odelstinget vedtar lovendring for bruk av spillemidlene fra Norsk Tipping, endret fordelingsnøkkel øremerker en del av midlene til kulturformål til «Tiltak for gjennomføring av Den kulturelle skolesekken» (Innst. O. nr. 44).

2003

Det fordeles 60 millioner fra spillemidlene til DKS. 36 millioner går direkte til fylker og kommuner, mens 24 millioner er prosjektmidler som forvaltes av ABM-utvikling og Norsk kulturråd.

10 millioner kroner, som tidligere var avsatt til DKS på statsbudsjettet, er nå øremerkede midler til 20 museer som har hatt et særlig ansvar for å styrke det historiske elementet i DKS.

2004

Det fordeles 120 millioner fra spillemidlene til DKS. Av dette går 76 millioner til fylkeskommunene, som må gi minst 1/3 videre til sine kommuner. 6 millioner går til seks vitensentra over hele landet og 33 millioner til sentrale tiltak innenfor musikk, scenekunst, film og visuell kunst.

Ordningen med øremerkede midler til 20 museer fortsetter.

Kultur- og kirkedepartementet åpner for at kommuner med mer enn 30 000 innbyggere selv kan ha ansvaret for å gi sine grunnskoler tilbud med DKS. Kommunene kan da få direkte tildeling av sin andel av spillemidlene. Fire kommuner får innvilget en slik ordning, som et to-årig forsøk.

2005

Spillemidlene til DKS utgjør 160 millioner kroner, og blir fordelt på samme måte som foregående år, bortsett fra at fylkeskommunene nå får 122 millioner kroner. Ordningen med øremerkede midler til 20 museer fortsetter.

2006

Etter en opptrappingsperiode på tre år er 161 millioner kroner av spillemidlene øremerket DKS.

NIFU Step foretar en evaluering av DKS-ordningen og leverer sin rapport som blir sendt på høring samme høst. Regjeringen ønsker å utvide ordningen, og sekretariatet utreder muligheten for å utvide til barnehager og/eller videregående skoler.

2007

Spillemidlene fordeles på samme måte som tidligere, og de fire kommunene med forsøksordning om direkte tilskudd, fortsetter med denne. 6 millioner kroner av spillemidlene avsettes til forsøk i videregående skoler i sju pilotfylker.

Gullsekken, pris til beste skole og til beste produksjon deles ut for første gang i mai.

30. november legger regjeringen fram St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida.

2008

15 fylker er i gang med DKS-tilbud til videregående skoler. 25,5 millioner av spillemidlene blir avsatt til dette, og 122 millioner kroner går til fylkeskommunene for tiltak i grunnskolen.

Seks vitensentra og sentrale tiltak innen musikk, scenekunst, visuell kunst og film får 19,5 millioner kroner. Reduksjon av spillemidler kompenseres med økning av midler over statsbudsjettet.

Det blir utpekt nasjonale aktører i fem av uttrykkene i DKS: Rikskonsertene (musikk), Norsk scenekunstbruk (scenekunst), Film & Kino (film), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (visuell kunst) og ABM-utvikling (kulturarv). Disse danner et nettverk for nasjonale aktører (NNA).

29. april vedtar Stortinget enstemmig Innstilling nr. 200 (2007–2008) Om kulturell skulesekk for framtida.

2009

18 fylker er i gang med DKS-tilbud til videregående skoler.

Stortingsmeldingen åpner for at kommuner som ønsker det kan få tildelt hele sin andel av spillemidlene og ni kommuner velger en slik tildeling: Alta, Bergen, Bodø, Eidsvoll, Karmøy, Lørenskog, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Norsk forfattersentrum blir utpekt som nasjonal aktør på litteraturfeltet i DKS.

Telemarksforsking leverer rapport om evaluering av forsøk med DKS i videregående skoler i september.

2010

Spillemidlene, 167 millioner, fordeles med 122 millioner til grunnskolen og 35 millioner til videregående skoler. 9,5 millioner går til Rikskonsertene.

I januar blir det skrevet kontrakt med Uni Rokkan-senteret i Bergen om et treårig forskningsprosjekt knyttet til DKS. 5,4 millioner kroner er avsatt til dette arbeidet.

Det utarbeides en intensjonsavtale mellom ABM-utvikling, Ungdommens kulturmønstring og Norsk kulturskoleråd for å styrke og koordinere samhandlingen lokalt, regionalt og nasjonalt.

2011

Sekretariatet for DKS blir overført til Norsk kulturråd.

Ti-års jubileet for DKS ble markert med en større konferanse, arrangert av og i Vestfold fylkeskommune, samt jubileumsskriftet «Sikringskost og melisdryss».

2015

18. august avholdes pressekonferanse med kulturminister Thorild Widvey, Turid Birkeland (direktør i Rikskonsertene), Anne Aasheim (direktør i Kulturrådet) og Birgitte Jordahl (statssekretær i kunnskapsdepartementet), der det annonseres at «regjeringen endrer organiseringen av DKS og vil styrke ordningen med 12,2 mill. kroner».

Rikskonsertene får nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS.

2016

Rikskonsertene legges om til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, og sekretariatet for DKS overføres til Kulturtanken.

Utviklingsprosjektet for felles nasjonal innmeldingsportal for utøvere og felles fagsystem for administrasjon (DKS-portalen) igangsettes.

Skolekonsertordningen fases ut, og midler overføres gradvis til fylkene.

Asker, Bærum og Ås blir direktekommuner i DKS-ordningen.

2017

Kulturtanken fordeler tilskuddene til direktekommunene. Oxford Research leverer en evaluering av direktekommuneordningen «Nærhet, autonomi og demokratisering» i oktober.

Fylker og kommuner rapporterer på DKS-aktiviteter til Kulturtanken, som publiserer Årsrapport for DKS.

2018

Kulturtanken lanserer strategiske mål for 2018–2020, og fylker og direktekommuner deltar i samarbeidsprosjekter om utvikling og kvalitet i ordningen.

Skolekonsertordningen er faset ut og midler overført til fylkene.

2019

«Barn og unges stemmer – kunst og kultur» (BUSK-rapporten) lanseres 30. september. BUSK-rapporten utarbeides av Kulturtanken i samarbeid med bl.a. Norsk kulturskoleråd, UKM, KS, m.fl. som del av arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

DKS-portalen tas i bruk, og med frist 1. oktober kan utøvere, produsenter og formidlere av kunst og kultur nå sende inn forslag til DKS i en felles nasjonal portal.

2020

Etter at regjeringen besluttet en fylkes- og kommunesammenslåing, er det nå (fra januar 2020) 11 fylker i Norge med DKS-administrasjoner. Midlene til direktekommunene fordeles nå via fylkeskommunene.

Koronapandemien fører til stengte skoler i perioder, og sterkt redusert aktivitet i DKS. Det blir økt testing av tilbud som reduserer fysisk kontakt mellom elever og utøvere, og utprøving av ulike digitale formater. Telemarksforsking får i oppdrag å hente inn erfaringer fra denne perioden.

2021 (1)

Koronapandemien gir første halvår fortsatt sterkt redusert ordinær aktivitet i DKS. Telemarksforsking presenterer rapporten «Plan B? Digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19».

19. mars lanserer kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og kultur- og likestillingsminister Abid Raja Stortingsmeldingen (Meld. St. 18) «Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge» (2020–2021).

Kunnskapsløftet 2020 (LK20 og LK20S) innfører nye læreplaner i hele opplæringen.

2021 (2)

Midlene til direktekommunene fordeles via fylkeskommunene også for det kommende skoleåret i påvente av at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet skal fastsette kriterier for en ny søkbar ordning.

DKS-ordningens 20-årsjubileum (som nasjonal ordning) markeres gjennom året og Gullsekken gjenoppstår.

Midlene til DKS fra overskuddet fra Norsk Tipping økes med 21,5 mill. kr – til 306,5 millioner kroner.

Nøkkeltall i DKS 2020

fylker

kommuner (hvorav 12 direktekommuner)

skoler

elever

aktiviteter / produksjoner

DKS-arrangementer

deltakere / publikum

utøvere, kulturformidlere og kunstnere (ca.)

millioner – statlig tilskudd / tippemidler

millioner – egne midler i fylker/kommuner

Bilder under: 1. «Nattergal og raske fottrinn» (Lillehammer 2013) med Sudeshna Swayamprabha, dans (Bangladesh). Foto: Lars Opstad / 2. Róhta – Norden for 1000 år siden – Elin Kåven (MFM, 2020). Foto: Knut Sørhusbakken / 3. DKS-lab. Foto: Marte Glanville / 4. Notodden skolefilmfestival 2019. Foto: Lars Opstad / 5. Det var en gang det ble et nå (Teater Joker), MFS 2021. Foto: Erik Brandsborg / 6. Elever Bolteløkka skole. Foto: Erik Brandsborg

I 2021 ER DET 20 ÅR siden Den kulturelle skolesekken (DKS) ble en nasjonal ordning. Derfor har vi invitert en rekke bidragsytere til å dele sine erfaringer, refleksjoner og historier om verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og ungdom.