Historien bak Den kulturelle skolesekken

Odelstinget vedtar lovendring for bruk av spillemidlene fra Norsk Tipping, endret fordelingsnøkkel øremerker en del av midlene til kulturformål til «Tiltak for gjennomføring av Den kulturelle skolesekken» (Innst. O. nr. 44).

Det fordeles 60 millioner fra spillemidlene til DKS. 36 millioner går direkte til fylker og kommuner, mens 24 millioner er prosjektmidler som forvaltes av ABM-utvikling og Norsk kulturråd.

10 millioner kroner, som tidligere var avsatt til DKS på statsbudsjettet, er nå øremerkede midler til 20 museer som har hatt et særlig ansvar for å styrke det historiske elementet i DKS.

Det fordeles 120 millioner fra spillemidlene til DKS. Av dette går 76 millioner til fylkeskommunene, som må gi minst 1/3 videre til sine kommuner. 6 millioner går til seks vitensentra over hele landet og 33 millioner til sentrale tiltak innenfor musikk, scenekunst, film og visuell kunst.

Ordningen med øremerkede midler til 20 museer fortsetter.

Kultur- og kirkedepartementet åpner for at kommuner med mer enn 30 000 innbyggere selv kan ha ansvaret for å gi sine grunnskoler tilbud med DKS. Kommunene kan da få direkte tildeling av sin andel av spillemidlene. Fire kommuner får innvilget en slik ordning, som et to-årig forsøk.

Spillemidlene til DKS utgjør 160 millioner kroner, og blir fordelt på samme måte som foregående år, bortsett fra at fylkeskommunene nå får 122 millioner kroner. Ordningen med øremerkede midler til 20 museer fortsetter.

Etter en opptrappingsperiode på tre år er 161 millioner kroner av spillemidlene øremerket DKS.

NIFU Step foretar en evaluering av DKS-ordningen og leverer sin rapport som blir sendt på høring samme høst. Regjeringen ønsker å utvide ordningen, og sekretariatet utreder muligheten for å utvide til barnehager og/eller videregående skoler.

Spillemidlene fordeles på samme måte som tidligere, og de fire kommunene med forsøksordning om direkte tilskudd, fortsetter med denne. 6 millioner kroner av spillemidlene avsettes til forsøk i videregående skoler i sju pilotfylker.

Gullsekken, pris til beste skole og til beste produksjon deles ut for første gang i mai.

30. november legger regjeringen fram St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida.

15 fylker er i gang med DKS-tilbud til videregående skoler. 25,5 millioner av spillemidlene blir avsatt til dette, og 122 millioner kroner går til fylkeskommunene for tiltak i grunnskolen.

Seks vitensentra og sentrale tiltak innen musikk, scenekunst, visuell kunst og film får 19,5 millioner kroner. Reduksjon av spillemidler kompenseres med økning av midler over statsbudsjettet.

Det blir utpekt nasjonale aktører i fem av uttrykkene i DKS: Rikskonsertene (musikk), Norsk scenekunstbruk (scenekunst), Film & Kino (film), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (visuell kunst) og ABM-utvikling (kulturarv). Disse danner et nettverk for nasjonale aktører (NNA).

29. april vedtar Stortinget enstemmig Innstilling nr. 200 (2007–2008) Om kulturell skulesekk for framtida.

18 fylker er i gang med DKS-tilbud til videregående skoler.

Stortingsmeldingen åpner for at kommuner som ønsker det kan få tildelt hele sin andel av spillemidlene og ni kommuner velger en slik tildeling: Alta, Bergen, Bodø, Eidsvoll, Karmøy, Lørenskog, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Norsk forfattersentrum blir utpekt som nasjonal aktør på litteraturfeltet i DKS.

Telemarksforsking leverer rapport om evaluering av forsøk med DKS i videregående skoler i september.

Spillemidlene, 167 millioner, fordeles med 122 millioner til grunnskolen og 35 millioner til videregående skoler. 9,5 millioner går til Rikskonsertene.

I januar blir det skrevet kontrakt med Uni Rokkan-senteret i Bergen om et treårig forskningsprosjekt knyttet til DKS. 5,4 millioner kroner er avsatt til dette arbeidet.

Det utarbeides en intensjonsavtale mellom ABM-utvikling, Ungdommens kulturmønstring og Norsk kulturskoleråd for å styrke og koordinere samhandlingen lokalt, regionalt og nasjonalt.

Sekretariatet for DKS blir overført til Norsk kulturråd.

Ti-års jubileet for DKS ble markert med en større konferanse, arrangert av og i Vestfold fylkeskommune, samt jubileumsskriftet «Sikringskost og melisdryss».

18. august avholdes pressekonferanse med kulturminister Thorild Widvey, Turid Birkeland (direktør i Rikskonsertene), Anne Aasheim (direktør i Kulturrådet) og Birgitte Jordahl (statssekretær i kunnskapsdepartementet), der det annonseres at «regjeringen endrer organiseringen av DKS og vil styrke ordningen med 12,2 mill. kroner».

Rikskonsertene får nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS.

Rikskonsertene legges om til Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, og sekretariatet for DKS overføres til Kulturtanken.

Utviklingsprosjektet for felles nasjonal innmeldingsportal for utøvere og felles fagsystem for administrasjon (DKS-portalen) igangsettes.

Skolekonsertordningen fases ut, og midler overføres gradvis til fylkene.

Asker, Bærum og Ås blir direktekommuner i DKS-ordningen.

Kulturtanken fordeler tilskuddene til direktekommunene. Oxford Research leverer en evaluering av direktekommuneordningen «Nærhet, autonomi og demokratisering» i oktober.

Fylker og kommuner rapporterer på DKS-aktiviteter til Kulturtanken, som publiserer Årsrapport for DKS.

Kulturtanken lanserer strategiske mål for 2018–2020, og fylker og direktekommuner deltar i samarbeidsprosjekter om utvikling og kvalitet i ordningen.

Skolekonsertordningen er faset ut og midler overført til fylkene.

«Barn og unges stemmer – kunst og kultur» (BUSK-rapporten) lanseres 30. september. BUSK-rapporten utarbeides av Kulturtanken i samarbeid med bl.a. Norsk kulturskoleråd, UKM, KS, m.fl. som del av arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

DKS-portalen tas i bruk, og med frist 1. oktober kan utøvere, produsenter og formidlere av kunst og kultur nå sende inn forslag til DKS i en felles nasjonal portal.

Etter at regjeringen besluttet en fylkes- og kommunesammenslåing, er det nå (fra januar 2020) 11 fylker i Norge med DKS-administrasjoner. Midlene til direktekommunene fordeles nå via fylkeskommunene.

Koronapandemien fører til stengte skoler i perioder, og sterkt redusert aktivitet i DKS. Det blir økt testing av tilbud som reduserer fysisk kontakt mellom elever og utøvere, og utprøving av ulike digitale formater. Telemarksforsking får i oppdrag å hente inn erfaringer fra denne perioden.

Koronapandemien gir første halvår fortsatt sterkt redusert ordinær aktivitet i DKS. Telemarksforsking presenterer rapporten «Plan B? Digitale formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken (DKS) under Covid-19».

19. mars lanserer kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og kultur- og likestillingsminister Abid Raja Stortingsmeldingen (Meld. St. 18) «Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge» (2020–2021).

Kunnskapsløftet 2020 (LK20 og LK20S) innfører nye læreplaner i hele opplæringen.

Midlene til direktekommunene fordeles via fylkeskommunene også for det kommende skoleåret i påvente av at Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet skal fastsette kriterier for en ny søkbar ordning.

DKS-ordningens 20-årsjubileum (som nasjonal ordning) markeres gjennom året og Gullsekken gjenoppstår.

Midlene til DKS fra overskuddet fra Norsk Tipping økes med 21,5 mill. kr – til 306,5 millioner kroner.