Reisen hjem
Han rømte fra Hallingdal etter en trøblete ungdomstid. Han reiste tilbake for å vise hva det hadde blitt av ham.
Vi ble med da Berat Jusufi, hovedpersonen i filmen Krigere, dro tilbake for å vise filmen om sitt liv.
Det krever mot å vise hvem du er, på godt og vondt, slik Berat (33) gjør i Krigere.
Og det krever indre styrke å skulle vise resultatet i hjembygda. For de som skal se filmen har sannsynligvis hørt om den du engang var eller kjente deg.
– Jeg måtte flytte, for jeg følte at jeg ikke hadde noen muligheter her, forteller Berat selv.
Der han sitter i en sofa på et hotell kvelden før visningen med Den kulturelle skolesekken, håper og tror han at morgendagen blir fin.
Jeg tror mange av lærerne husker meg fra da jeg bodde her – og trodde at jeg kom til å få et kriminelt liv eller sitte inne. Så det er en glede å komme tilbake og vise at det langt ifra er tilfellet.
Han smiler forsiktig.
Krigere følger Berats kamp for å hjelpe unggutten Mamo Erkman, som er på vei inn i en kriminell løpebane.
På et tidspunkt flytter tenåringen inn til han, men må flytte ut da Berats fortid innhenter han.
I etterkant drar Berat tilbake til Hallingdal for å finne ut hva som egentlig skjedde i oppveksten, for selv har han har glemt mye.
De som så han
Det er tidlig morgen. Berat går nedover hovedgata i Ål: brei, velkledd, kortklipt.
Før han forlot hotellet, lånte han en diger saks i resepsjonen for å klippe vekk bandasjen som dekket venstre tommel. En litt uheldig opprydding i boden førte nylig til syv sting.
– Jeg vil ikke at det skal se så voldsomt ut, forklarer han.
I Ål kulturhus står ei som får en diger klem da de møtes.
Karianne Huseby er en viktig person i Berats liv, han omtaler henne som sitt forbilde.
Hun ledet Hallingdals krisesenter i 20 år, og de to har en lang og sammenvevd historie med opp- og nedturer.
I filmen forteller hun om hans fortid. Om en gutt som utenpå var beinhard, sint og stadig havnet i slåsskamper. Og som mest av alt hatet urettferdighet.
– Det er hjertevarmt å se Berat som mannen han nå er – med tanke på alt som skjedde før han kom til oss. Det var ingen selvfølge at det skulle gå bra, men han har bestandig hatt en god mamma, understreker hun.
– Det er veldig allright å se Berat som den fine fyren han er i dag, sier Jansen, den tidligere fotballtreneren hans.
Karianne har en viktig rolle i Krigere.
I den møter du også en av de andre som så Berat for noe mer enn ryktet som løp foran ham: fotballtrener Jan-Eirik «Jansen» Thorberg.
Fremdeles er Hallingdal fotballklubb Jansens hjertebarn, men i dag er han her i rollen som lærer for en av de videregående klassene som skal på visningen.
– De siste dagene har jeg tenkt masse på at alle bør få en ny sjanse. Og at folk flest kanskje ikke er så flinke til å gi folk det – særlig de som har gjort dumme ting?
Jeg så mange gode sider ved Berat den gang han bodde her, han var ikke bare en pøbel. Alle lag trenger en motor som han: han var dedikert og jobbet hardt.
For ungdom som faller litt på utsiden kan tilhørighet til en idrettsklubb være viktig. Du ser det også i Mamos tilfelle, poengterer han.
For Mamos skyld
Berat står stille for seg selv bakerst i kinosalens mørke mens elevene høylytt fyller salen.
– Det er en ære å vise Krigere her gjennom Den kulturelle skolesekken. Jeg har vært jævlig spent – særlig fordi jeg har vokst opp her, innleder han og fortsetter:
– Karianne reddet livet mitt. Så jeg måtte komme tilbake til henne.
Så fyller ansiktet hans lerretet.
For en mann som ikke liker å snakke om det som har vært, så viser han hvem han er – uten filter – i gedigent format.
I dag og hver gang noen ser Krigere.
– Hvorfor sa du ja til å bli med i filmen?
– Det var Mamo, da. Og engasjementet for jobben jeg hadde begynt på med han. Det å hjelpe ungdom og andre ut av vanskelige situasjoner er noe jeg trives med.
Dessuten ønsker jeg å bruke mine erfaringer til å gi litt tilbake til det norske samfunnet som hjalp meg.
Jeg vil tilbake, til bygda jeg rømte fra. Jeg føler jeg har en bagasje som kan være nyttig for andre.
Fordelen med Hallingdal
Karianne begynte å le da hun hørte at Berat nå jobber i NAV som miljøarbeider. Hun som trodde at NAV var den offentlige instansen han hatet aller mest!
Berat har jobbet mye med ungdom. Han liker de litt utfordrende typene, for han kjenner seg igjen i dem, kan relatere seg til det de går gjennom og bruker egne erfaringer til å hjelpe dem.
– Jeg pleier å si: «Jeg er glad jeg vokste opp i Hallingdal – også er jeg jævlig glad for at jeg ikke vokste opp i Oslo!»
For selv om han klarte å «gjøre mye drit», som han beskriver det, så var det han som selv valgte sin vei.
I Oslo står eldre folk klare til å dra deg dit de vil ha deg.
– Og havner du i klypa på feil folk, så blir du der. Det er derfor jeg er så opptatt av å fange opp ungdom allerede fra 13-14-årsalderen. Ellers er det for seint.
Mamo og Berat i en scene fra filmen.
Drømmen om et hjem
I filmen ser vi hvordan Berat hjelper Mamo å snu livet i en positiv retning.
I perioden de bor sammen, får tenåringen dobbeltsenga. Berat sover på sofaen – når han ikke ligger på en madrass ved siden av senga de gangene Mamo har mareritt.
– Jeg ville at han skulle sove godt, for han skulle på skolen. Og så ville jeg at Mamo skulle forstå at han var viktig for meg, forklarer han.
Det å bli sett og forstått, og samtidig bli stilt krav til og få ansvar, kan endre et liv. Berat understreker viktigheten av relasjoner over tid.
Drømmen hans er å starte noe for ungdom i Hallingdal. Det skal være et tilbud som ikke er en institusjon, men heller et sted som føles som et hjem hvor du får hjelp og oppfølging fra voksne som skjønner hvordan du har det.
– Jeg hater tittelen «miljøarbeider». Jeg vil være kompis – en kompis som setter grenser, men som er der for ungdommene. Å se Mamo som han er i dag, det er lønna mi!
– Vi kan alle være forbilder for så mange – hvis vi våger å tro på andre, involvere oss i dem. Folk trenger et nettverk som trår til når livet er vanskelig. At jeg fikk den rollen for Berat, gir livet mitt mening hver eneste dag. Han er en viktig person også i mitt liv og er en av de jeg har lært mest av.
Karianne
En film om håp
– Det kunne gått både opp og ned med deg, Berat, sier Karianne da de går ut av kinosalen.
–Men selv om jeg har vært masse bekymra, så hadde jeg en veldig indre tro på at du kunne bli en viktig ressurs for andre.
– Jeg skjønte det, du hadde så stor tro på meg, svarer han.
Etter at visningen er over, står Berat, regissør Jon Haukeland, Jansen og Karianne i en halvsirkel i kulturhusets lobby.
Det surrer av glade stemmer og go’ord.
– Hvordan har dagen vært?
– Spennende, rørende og følelsesladet. Det er håp og drømmer. Det jeg har jobbet for i mange år, følte jeg har gitt resultater, oppsummerer Berat.
– Hva håper du elevene sitter igjen med?
– At det er håp for alle – samme hvor mye du har driti deg ut eller hva du har gjort.
En ny Karianne-klem. Så strekkes en hånd i avskjed, og Berat setter kursen mot Oslo.
I morgen venter ny visning med Den kulturelle skolesekken, denne gangen i Sarpsborg.
På jobb er hovedoppgaven fremover å bosette nyankomne ukrainske flyktninger.
Ni år gammel kom Berat til Norge grunnet krig.
Nå er det han som hjelper barn og unge som må forlate alt.
Fakta om Krigere
Krigere har blitt vist i Den kulturelle skolesekken i skoleåret 2021/22 og skal også ut på turné neste skoleår.
Filmen har vanlig kinopremiere høsten 2022. Den er en oppfølger til den kritikerroste Barneraneren (2016). Berat og Mamo har roller i sistnevnte, men spiller andre enn seg selv. Du kan se Barneraneren gratis på nett via Filmbib – alt du trenger er et lånekort til et bibliotek.
Begge filmene er iscenesatte dokumentarer, hvor det vil si at hovedkarakterene gjenskaper scener om seg selv, kombinert med vanlige dokumentariske grep. Krigere er basert på samtaler med Berat og Mamo, politiet, skole og andre involverte enkeltpersoner og institusjoner. Alle sentrale roller i filmen spilles av personene selv. Opptakene ble gjort i perioden 2017-2021.
Regissør Jon Haukeland har lang fartstid i Den kulturelle skolesekken. Han har blant annet turnert med Barneraneren, Mannen som elsket Haugesund, Reunion og flere kortfilmer.
Tilbakemelding fra elever etter visningen
– Elevene syntes det var en veldig god film. Flere ble rørt til tårer, spesielt av scenen med Berat og Karianne. De syntes den var bra bygd opp, og at det var veldig nært siden den hadde bakgrunn i Gol og samfunnet i Hallingdal. De likte også at det var happy ending, så de så at ting hjelper. Filmen viste dem også at ungdom har utfordringer uansett hvor de vokser opp, om det er by eller bygd.
Jan-Eirik «Jansen» Thorberg.
Lærer på Gol videregående
Krigere - teaser from Medieoperatørene on Vimeo.
Foto: Marte Glanville/Kulturtanken, stillbilder fra filmen og privat.
Fra Brooklyns getto til Nasjonalballetten
Shaakir Muhammad er virkelighetens Billy Elliot. Også han måtte sloss mot alle odds for å oppnå drømmen sin.
Det du (ikke) ser
Multimedial utstilling av SKUP-prosjekt på H20 VGS.
Kulturtanker
Møter med spennende mennesker og nyskapende prosjekter.