Når veien er målet - Kulturtanken

Bittesmå detaljer males på et 30 meter langt veggmaleri.

– Det handler om å sette avtrykk og få frem elevenes stemmer.

-Det motsatte av flukt er tilhørighet.

– Det verste som kan skje, er at dere maler noe dere aldri vil lage igjen – og så kan dere bare male over det.

SKUP på Holtet vgs. i Oslo

Når veien er målet



Det hele begynte med fjorårets elevundersøkelse.

Avdelingsleder Mirjam Berg Abrahamsen stod med de nedslående resultatene i hånda og en besluttsomhet om at noe måtte gjøres med både læringsmiljø og trivsel, da eposten fra rektor kom: var det noen som ønsket å søke seg til SKUP?

Skolenes eget utviklingsprosjekt (SKUP) er et møte mellom ulike kompetanser – det skolefaglige og det kunstneriske.

Tilbudet er et samarbeid mellom DKS Oslo, den enkelte skole, kunstner og veileder fra OsloMet.

Det er skolen selv som velger tematikk/hvilke utfordringer de vil løse, samt spiller inn ønske om kunstner.

Holtet vgs. har koblet på Hanne Ugelstad fra Street Art Oslo som ansvarlig kunstner for sitt SKUP-prosjekt.

– Vi ønsker at elevene skal bli bedre kjent, og oppleve at deres stemme og kulturelle kapital betyr noe, sammenfatter avdelingsleder Mirjam Berg Abrahamsen.

Ledet prosjektet på Holtet vgs.: veilder Kristine Storsve fra OsloMet, pedagogisk leder Hanne Ugelstad fra Street Art Oslo og Mirjam Berg Abrahamsen, avdelingsleder studiekompetanse – team påbygg og team ambulanse.

Et uvanlig skoleår

Holtet er Oslos minste videregående skole.

Etter 85 år skal skolen legges ned og erstattes av en barneskole. I skrivende stund er det uklart om bygget rives eller rehabiliteres.

Så samtidig som et helt vanlig skoleår skal gjennomføres, må de ansatte skoleåret 2023/24 søke nye stillinger og rydde seg ut av en kjær arbeidsplass. Også elevene lever med vissheten om at de skal spres for alle vinder.

Uro og usikkerhet må altså balanseres med full og hel tilstedeværelse. Det er en prosess i seg selv.

– Det er fint om elevene kan oppleve noe positivt dette skoleåret, noe som kan bli et godt minne, bemerker norsklærer Line Charlotte Cranner.

Holtet vgs. ligger like ved Ekebergsletta, der Norway Cup arrangeres.

En vinterdag møtes Hanne, Mirjam og de fem deltakende norsklærerne for første gang.

Tidslinje, tematikk og struktur skal avklares.

Den overordnede tematikken for SKUP-prosjektet er «flukt», et ord med mange mulige tolkninger.

– Gatekunst handler om mennesker i møte med omgivelser. Motpolen til flukt er tilhørighet, poengterer kunstneren.

Hanne får en grand tour av skolen så hun kan vurdere mulighetene som ligger i det fysiske bygget.

Som kunstner er nedleggelsen nærmest en gavepakke. For det betyr tillatelse til å male direkte på alle flater – og spillerom for kreative innfall.

Skolen pakkes ned. Line går forbi noen av ambulansefags eiendeler.

Som satelitter

Elevene på Ambulansefag med studiekompetanse (AMA) og Forberedende videregående opplæring (FVO), totalt rundt 90 elever, deltar i SKUP-prosjektet.

– Disse elevene er som to satellitter uten særlig tilknytning til resten av skolen. De holder seg stort sett for seg selv i «sin» del av skolen, forteller avdelingslederen.

Ved å jobbe sammen om et kunstprosjekt, er håpet at det dannes et fellesskap dem imellom.

– De kommer dessuten inn med ulike innfallsvinkler til kunstverket, poengterer Line.

Elever fra ambulansefag og forberedende videregående opplæring er samlet til workshop. Norsklærer på AMA, Edvard Høgås Holm, forteller at hans elever ikke engang visste at skolen hadde en FVO-linje før prosjektet startet.

Om å gi fra seg kontroll

En viktig tankegang bak SKUP er at kunstneren kommer inn i skolen med noe annet.

–Overordnet er det en prosess som handler om å gi fra seg kontroll. Det å ikke helt vite hva man skal gjøre, eller å ha ulike mål, er annerledes enn hvordan lærere vanligvis jobber. De trenger ikke nødvendigvis å gjøre eller kunne noe underveis. For dem handler det om å gi slipp og åpne opp for prosessen, sier veileder Kristine Storsve.

På bildet ser vi lærerne fra Holtet vgs. på oppstartsseminaret på OsloMet høsten 2023.

Møtes over tid

I løpet av vårhalvåret gjennomføres fem workshoper med temaene tagg, paste-up, zine, introduksjon til gatekunst og planlegging av produksjonsdagene.

I workshopene jobber ungdommene med praktiske ferdigheter og tuner seg inn på prosjektet. Fasen har flere funksjoner – elevene skal også kjenne til hverandre og jobbe fram ideer som kan inkluderes i skissen til det store veggmaleriet.

Å møtes over tid gir i tillegg Hanne kunnskap om ulike elevers styrker, og en formening om hva de kan bidra med under produksjonen av utsmykningen.

– Dette er et kunstprosjekt på stereoider! Det blir morsomt å se hvordan det blir, kommenterer gatekunstneren om både antall deltakere, mulige flater som kan dekoreres og tidsrammen.

Ziner laget av elever.

Edvard Høgås Holm er norsklærer på AMA. Her er han med sin zine, som handler om en kapitalist-krokodille.

«Dette er et kunstprosjekt på stereoider!»

Hanne Ugelstad

Et godt fundament

Martin Anil Choudhari er norsklærer på FVO. Under en workshop poengterer han verdien det har å se elevene i en annen setting og oppdage nye sier ved dem.

«Jeg visste ikke at du var så flink til å tegne», roser han en ung mann.

– Det er nesten litt rørende å se elevene blomstre og gå inn i prosessen, særlig de som vanligvis er litt lukka. Det er tydelig at elevene koser seg og er stolte når de viser frem det de har laget, bemerker han til veileder Kristine.

– Det skjer på grunn av fundamentet som allerede er her. Ungdom viser ikke hva de lager dersom det oppleves som utrygt. Så det er takket være hvordan dere er som lærere og det gode miljøet på skolen, poengterer hun.

To verdener møtes

Under en av workshopene bemerker en lærer at hun har inntrykk av at flere elever ikke helt skjønner hva de skal gjøre – eller hva som er vitsen med oppgaven.

Veileder Kristine er opptatt av mellomrommene i SKUP-prosjekter. For mye kan skje mellom hvert treffpunkt. Hun poengterer betydningen av å erkjenne at kunst ikke har en fasit, og at en må bruke tid på å være i prosess.

– Det er kanskje først etter at prosjektet er ferdig at elevene skjønner hva de faktisk har vært med på. Det er da de forstår prosessen, og ser hva de har bidratt til. En må stole på at det finnes en visjon og en plan for det som skal skje, bemerker hun.

– Skolen er målstyrt, jeg er prosesstyrt – og lærerne har ikke gjort dette før. Det har jeg, derfor må de ha tillit til at jeg vet hva jeg gjør. Når man skal produsere noe med 90 elever som ikke har laget kunst før, må man ha oversikt over hva de kan og ikke kan. Det er en prosess, på samme måte som skolen har sin. Det viktigste for meg er mestringsfokuset, påpeker Hanne rolig.

Da eleven som tilsynelatende har vært minst engasjert i å lage zine, blir med Hanne for å måle opp gangen som skal bli kanvas for veggmaleriet, er han den med flest innspill til fargevalg.

– På starten av flukten bør det være kalde farger som sort og blå, og så går det over til noe varmere og tryggere, som gul og rød, foreslår han.

– Vi kan også fortelle historier med farger, bekrefter Hanne smilende.

Hanne skjærer ut sommerfulger fra en sjablong, mens Mirjam og Line diskuterer riktig tidspunkt for produsering av selve veggmaleriet. Skal det skjer før eller etter eksamensperioden? Det er mange hensyn å ta og logistikk som må klaffe.

Noe av det som ble skapt under en av workshopene. Mange elever gir tilbakemelding om at det er godt med et kreativt pusterom.

Etter workshopen oppsummerer Hanne og læreren økten. Kunstneren bemerker at hun synes sistnevnte var litt streng.

– Det går bra at elevene ikke helt skjønner hva de skal gjøre. Det er jeg helt rolig på. De satt helt fint og jobbet, roser hun.

Læreren erkjenner at hun må jobbe med å holde seg i bakgrunnen og ikke ta styringen.

– Jeg har mye å lære, jeg også. Jeg ser jo at elevene samarbeider fint. Det er lett å gå inn i lærerrollen når noen ikke leverer noe. Jeg går ofte rett på: «hva er oppgaven – og hvordan skal den løses?» sier hun tankefullt.

Kunst, kritikk og mestring

I løpet av to uker, hvor hver klasse får en hel dag til bare å skape, trer et veggmaleri og en fortelling fram.

Elever fra 1AMA i sving sammen med gatekunstner Jesper Tyvand. – Rist godt først, og finn en dyse du vil bruke. Det er egentlig bare å prøve – eller spør meg, så finner vi ut av det. Det viktigste er å ikke være så selvkritisk, sier han innledningsvis.

Flere kunstnere er koblet på prosjektet i denne fasen.

– Jesper er med i dag for å hjelpe dere som vil bruke spraymale, for han er mye flinkere enn meg til det. Vi har alle ulike styrker og ting vi kan bidra med, forklarer Hanne.

Dermed ufarliggjør hun det å ikke mestre noe, samtidig som hun fremhever at man sammen kan skape noe unikt og enda bedre.

– Jeg vil vise dere at når mange bidrar og jobber sammen, blir resultatet fint.

– Hvordan skal jeg gjøre det? spør en av ungdommene og ser rådvill på skissen.

– Prøv, svarer Hanne og fortsetter:

– Det høres ut som om du vet det i hodet ditt. Det som er så fint med kunst er at du kan si: «Dette er min kunstneriske tolkning av en flamme». Du får det til!

– Det skaper samhold å gjøre noe sammen, kommenterer denne eleven.

Sommerfuglen går igjen som symbol. Hanne lager sjablonger av sommerfuglen en elev tegnet på den aller første workshopen.

Hun forteller at sommerfuglen kan ha mye symbolikk knyttet til tematikken «flukt».

Ikke bare går den gjennom flere faser fra larve til sommerfugl. Den siste fasen, når sommerfuglen bryter ut av kokongen og blir det den er ment å bli, kalles «imago» på latin. På engelsk blir det «image,» som betyr «bilde» på norsk.

Og det er nettopp en historie i bilder, de sammen skaper i dette prosjektet.

– Sommerfugler minner meg dessuten om sangen «Sommerfuggel i vinterland» av Halfdan Sivertsen, med alt hva den sangen formidler. Det er ikke alltid enkelt å komme til et nytt land.

Å skape et veggmaleri er en reise i seg selv.

Kunstneren bemerker gleden det er å se ungdom få lov til å påvirke omgivelsene sine.

– Mange går glipp av perspektivet om at tagging også handler om kommunikasjon. Siden få er gode på gatekunst, er det som om ungdom forholder seg til det på en annen måte. Gatekunst er utjevnende fordi man kommer litt forbi tanken om at «jeg burde få til dette».

Pauserommet til AMA-elevene dekoreres under overskriften «tankeflukt». Elevene får fritt spillerom til å tolke tematikken.

«Kan ikke hele veggen være rosa?» «Nei, blå!» «Hva med en hjerne med masse tanker – eller et hode med masse krusseduller over? »

– Tankeflukt kan være hva som helst. Hvis dere har elementer dere ønsker å ta med, bare gjør det. Det er dere som skal male veggen, sier gatekunstner Jesper.

– Ingen gir karakterer på noe her. Hvis det er en gang dere skal eksperimentere litt, så er det nå, skyter Hanne inn fra sidelinja.

Hun er opptatt av å få frem at dette er deres felles veggmaleri. Skissen, som er basert på elevenes arbeider under workshopene, er bare et utgangspunkt.

Det er abslutt rom for innspill underveis.

– Jeg trenger dere for å få til dette, poengterer hun gjentatte ganger til ungdommene.

Hva trenger du fra lærere i et prosjekt som dette?

– Tillit. Når jeg er i prosess, er ikke alt avklart. Jeg kan ha en idé om hvor vi skal eller ha en skisse, men antagelig skjer det noe underveis som gjør at ting endres. Noen ganger var planen bedre, andre ganger kommer det info underveis som gjør at man må være villig til å endre den – for at det skal ha relevans for dem som deltar.

Det er mange stemmer og uttrykk som skal henge sammen for at veggmaleriet skal bli en helhet.

Her viser Hanne hvordan måle opp et rutenett á 1 x 1 meter, til hjelp for å få riktige dimensjoner.

Offentlig kunst

Å møtes flere ganger i workshoper gir ikke bare kunnskap om ulike teknikker. Det gjør det også tryggere å stå stødig i en kreativ prosess.

– Gatekunst er sårbart. For du skaper noe som alle som går forbi, kan ha en mening om, påpeker Hanne.

Og medelever er ikke sjenerte om å si sin mening om veggmaleriet. På godt og vondt.

En slentrende guttemann i grå joggedress og gyngende gange, bemerker henslengt: «Det her var tøft, ass! Likte det, ass.»

Litt etter runder en jentegjeng hjørnet mens de nådeløst kommenterer ulike motiv: «Den var pen, den var stygg».

«Trust the process!»

Elever til hverandre

«Det er deilig med pause fra skolehverdagen og å gjøre noe kreativt!»

Elev om å delta i SKUP

Veggmaleriet begynner å ta form.

En månesigd og stjernehimmel holder hånda over en båt fylt til randen av mennesker på flukt.

Hjemmet deres står i brann. Et lite barn omfavnes, omgitt av folk som måtte forlate alt.

Foran dem venter hjelpende hender på å føre dem i land. Til trygghet og en bedre fremtid.

Men underveis strekker mennesker, som er i ferd med å drukne, hendene fortvilet mot himmelen.

Anil og eleven diskuterer forskjellen i betydning om det står «Migrant sea» eller «Migrants at sea» ved siden av motivet. Eleven lander på at det siste forslaget best representerer hva han vil uttrykke..

Fritt spillerom

– Jeg holdt på å begynne å grine da jeg så hva han tegnet, sier Hanne der hun står og ser på motivet.

Bare i 2023 døde eller forsvant 2500 voksne og barn på ferden over Middelhavet.

Han som malte motivet, risset rundt sin egen hånd for å få riktige proposisjoner.

Dette var ikke en del av skissen. Motivet oppstod i det kreative rommet der og da, og i tryggheten som ble skapt underveis i SKUP-prosjektet.

Storstilt markering

I slutten av april er det bakgårdfest og offisiell avduking av det 30 meter lange kunstverket.

Dj Sebastian FMC er hyret inn, det er taler og gratis pølser. Elevene som har deltatt i SKUP-prosjektet er æresgjester.

Hanne er en av dem som holder tale. Hun roser elevene og påpeker hvor stor verdi der er at ungdom får sette avtrykk på sine omgivelser. Og hvor stolt hun er over resultatet.

Hva håper du elevene har fått ut av SKUP-prosjektet?
– At de tør å ta plass og føler at deres bidrag er viktig. At de skjønner at det går an å prøve og feile. Og at mange ganger er prosessen viktigere enn målet.

– Og så håper jeg at de har hatt det gøy! Det er viktig for meg, svarer kunstneren.

Vince Victor Jansson holdt tale på vegne av elevene.

Alle kunne prøve seg på spraymaling.

Bedret læringsmiljøet

Årets elevundersøkelse viser en betydelig økning i trivsel blant skolens elever, særlig blant ambulansefagelevene.

– Vi vet ikke om det er en direkte konsekvens av SKUP. Det vi kan si er at vi har bedre resultater, og at vi nå har tall vi er godt fornøyde med. Dette viser at det er mulig å skape gode læringsmiljø- og arenaer, gjennom alternative former for læring, også på videregående, poengterer avdelingsleder Mirjam.

Mange elever har kommentert at tiltaket har vært bra for klassemiljøet. Norsklærer Edvard forteller smilende at en konkret effekt, er at en av hans førsteklassinger har blitt god venn med en andreklassing. Takket være SKUP-prosjektet.

Har det vært noen utfordringer underveis?

– Det å tørre å stå i noe uten å helt vite hvor man skal, har vært læring for alle i lærerkollegiet. Det er noe vi har måttet øve på, og som har vært løftet flere ganger underveis, svarer avdelingslederen.

– Utdanningstanken er veldig målstyrt, mens den kunsteriske prosessen flyter hele tiden. De to innfallsvinkelene er nesten i konflikt med hverandre. Selv har jeg likt at jeg ikke har visst. Det var fint å se når det løsnet for elevene. Det at ideer og tanker kommer underveis når man jobber med noe over tid, er noe de kan ta med seg videre.

Ned med flagget til topps

Når skoleåret nå nærmer seg slutten har mange av lærerne fått nye jobber. Elevene venter på svar fra ulike skoler, eller de skal videre til studier eller gjøre noe helt annet.

21. juni 2024 holdes en formell markering for en ny fase både for bygningen og alle som har hatt hverdagene sine på Holtet vgs.

– Hvorfor valgte dere å gå i gang med et så ambisiøst prosjekt i et så uvanlig skoleår?

– Vi kunne ikke gi opp selv om skolen skal legges ned. Det var viktig å fremdeles ha fokus på læringsmiljøet. Særlig ambulansefagelevene, hvor det er få elever per klasse, trengte flere å spille på så det ble mindre sårbart. Selv da det ble klart at skolen nedlegges tenkte vi: «Vi gjør det. Vi går ned med flagget til topps! Elevene trenger dette. Vi har de elevene og de skal ha det bra – også dette skoleåret».

Avdelingslederen forteller at hun allerede før SKUP-prosjektet hadde god erfaring med å jobbe på denne måten.

– Bra ting kan skje når ungdom selv får ta styring og en lar prosessen gå – og vi lærere holder oss unna. De klarer seg uten oss. Heldigvis. Det er jo det som er målet!

– Et godt læringsmiljø er så viktig. Gjennom SKUP-prosjektet har elevene og lærerne vært sammen i en annen setting, blitt bedre kjent og knyttet nye relasjoner, oppsummerer avdelingsleder Mirjam Berg Abrahamsen.

Hanne med noen av ungdommene som deltok i prosjektet.

Fakta om SKUP på Holtet

Et samarbeidsprosjekt mellom norsklærerne på Ambulansefag med studiekompetanse og Forberedende videregående opplæring. Fem lærere og rundt 90 elever deltok.
Prosjektet varte skoleåret 2023-24, med særlig trykk siste halvår.
Elevene deltok på fem workshoper, samt en hel produksjonsdag per klasse.
Prosjektet ble ledet av avdelingsleder Mirjam Berg Abrahamsen, kunstner Hanne Ugelstad og veileder fra OsloMet Kristine. Gatekunstnerne Jesper Tyvand og Caroline Borge bidro, og Eirin Cowie var assisterende produsent.
De fem deltakende norsklærerne var Lena Marie Juvland Martinsen, Martin Anil Choudhari, Kirsti Solbakk, Line Charlotte Cranner og Edvard Høgås Holm.
Ønsket målsetting var bedre læringsmiljø og trivsel.

Fakta om SKUP

Skolenes eget utviklingsprosjekt (SKUP) har vært en del av DKS i Osloskolen siden 2006.
SKUP er et samarbeid mellom DKS Oslo, OsloMet og deltakende skoler. Det er finanisert gjennom Dekomp-ordningen, som alle skoler kan søke på.
I SKUP-prosjekter er det skolen som selv velger tematikk/hvilke utfordringer de ønsker løst.
Det arrangeres to samlinger på OsloMet for lærerne, samt jevnlige møter med veileder fra samme institusjon.
Viktige suksessfaktorer for gjennomføringen er god forankring i ledelsen, elevfokus, at prosjektet inngår i skolens planer og det er tydelige mål og strategier for fremdrift.
Her kan du lese en rapport om tilbudet. Et sentralt funn i rapporten er at SKUP er særlig relevant i skolens arbeid med livsmestring.

Ambulansefagelever foran det ferdige veggmaleriet.

Alle bilder: Marte Glanville/Kulturtanken.

Relaterte artikler