Rekordmange tok turen til årets utgave av Øyepå –  den nasjonale fagarenaen for alle som jobber med visuell kunst, design og arkitektur for barn og unge.

Programgruppen har jobbet hardt for å skape et opplegg som inviterer til nye innsikter og erfaringsutveksling med et sterkt og mangfoldig kunstmiljø.

Resultatet ble en dobling av påmeldingsantallet fra i fjor. For første gang måtte møteplassen ta i bruk venteliste.

Vi fikk bli med da visningsarenaen rettet blikket vestover, mot nye formidlingsformer, læring i fellesskap og samskaping på tvers.

GLIMT FRA

Øyepå Bergen Assembly 2025

– At vi i år har hatt publikumsrekord sier oss én ting: Behovet for en slik arena er stort – og voksende! 

Gry Løvmo er glad for at programgruppas «hårete mål» om 110 påmeldinger til årets Øyepå slo feil.

Publikumsmassen toppet seg i stedet rundt 140 – med representanter for fylker, kommuner, skoler, museer, visningssteder og kunstmiljøer fra hele landet. Ifølge prosjektlederen vitner dette om hvor bredt det visuelle kunstfeltet for barn og unge faktisk er.

Gry Løvmo er prosjektleder for Øyepå og produsent i DKS Nordland.

– Visuell kunst rettet mot barn og unge har ikke samme etablerte plass som for eksempel barnelitteratur eller musikk – men det er mange som jobber med det, påpeker Løvmo.

– Øyepå samler aktører som brenner for dette feltet, og gir dem et felles rom for å dele erfaringer, få nye impulser og bygge nettverk. Det skaper grobunn for både kunstnerisk utvikling og faglig fellesskap.

Vil gi plass til nye innsikter

Øyepå er en nomadisk arena, som har til hensikt å knytte seg til et etablert kunstmiljø i en ny del av landet hvert år.

Denne gangen gikk turen til Vestlandet og den internasjonale kunsttriennalen Bergen Assembly.

– Bergen Assembly 2025 utforsker hvordan vi kan søke nye former for læring, fellesskap og handling – og ønsker å legge til rette for å lære med, i samspill mellom ulike erfaringer, stemmer og perspektiver. Det betyr også å utvide forståelsen av hva kunnskap kan være, og gi plass til innsikter som ofte ikke får rom, forklarer triennalens direktør Ingrid Haug Erstad.

– I arbeidet med barn og unge er dette særlig viktig: å skape rom der deres erfaringer og perspektiver kan være med på å forme verdifulle og viktige samtaler.

    – Det er meningsfullt for oss å være vertskap for årets Øyepå, som er en så viktig arena for refleksjon og utveksling i kunst- og formidlingsfeltet, sier Bergen Assemblys direktør Ingrid Haug Erstad.

    Møtet mellom det store og det nære

    Det tok ikke mange minuttene etter velkomsttaler og den første kaffekoppen før publikum fikk reise seg fra setene igjen under åpningen av Øyepå Bergen Assembly 2025.

    Ledsaget av dyktige formidlere ble de tatt med rundt til tre opplevelser i området rundt USF Verftet; fra installasjoner i høye fabrikkhaller til intime samlingsrom på Litteraturbåten EPOS.

    Litteraturbåten EPOS er en flytende kulturscene som store deler av året turnerer på Vestlandet med kulturarrangementer for barn og unge.

    Representanter fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) fortalte om deres arbeid og utstilling i «Rommet».

    – At Øyepå nå finner sted i Bergen, gir oss muligheten til å koble oss på et internasjonalt kunstmiljø og samtidig løfte frem lokale initiativ. Det er i dette møtet mellom det store og det nære at ny kunnskap og inspirasjon oppstår, sier Gry Løvmo.

    Kommunikasjons- og formidlingsansvarlig for Bergen Assembly, Maria Råkil, inviterte publikum inn i en levende byggeplass i Kjødehallen.

    Gjennom DKS-produksjonen «Åpen form – Åpen arkitektskole» får elever forme sin egen lille storby av papp og enkle materialer.

      Slike eksempler på samskapende kunst er noe Bergen Assembly 2025 setter særlig søkelys på under overskriften «på tvers, med, nær».

      – Temaet for årets triennale er som skapt for Øyepå, ifølge Torill Østby Haaland, kurator formidling ved Nasjonalmuseet og medlem av programgruppen.

      – Vi ønsker å utforske hvordan kunst og formidling kan være kollektive, lyttende og medskapende prosesser – særlig når vi arbeider med barn og unge.

      Felles lytting og læring

      Programgruppa har lagt vekt på aktiv involvering av publikum gjennom begge arenadagene.

      – I 2025 kretser både Øyepå og Bergen Assembly rundt fellesskap, medvirkning og gjensidig læring, forklarer Nora Olafsdatter Krogh, fagansvarlig visuell kunst i Kulturtanken og medlem av programgruppen.

      – Det handler om å se på kunst som en måte å forstå og skape sammen på – ikke bare å formidle noe ferdiglaget.

       

      Nora Krogh geleidet publikum gjennom flere bli-kjent-øvelser i forkant av gruppearbeidet.

      I den anonyme publikumsevalueringen i etterkant av Øyepå ble ord som «spennende», «vellykket» og «fin opplevelse» brukt om konseptet lyttegrupper. 

      Av årets mange nye initiativer, ble introduksjonen av lyttegrupper stående igjen som et av de mest populære.

      Elleve konstellasjoner av deltakere fra forskjellige fagfelt samlet seg i sirkler der utvalgte tema ble gjennomgått i dybden.

      «Lyttegruppene fungerte veldig godt – man ble mer oppmerksom og lyttet bedre til foredragsholderne i ettertid.»

      Sitat fra publikumsevalueringen

      Målet med lyttegruppene var å gi innsikt og nye perspektiver på kunstformidling til barn og unge.

      – At vi samler hele bredden av feltet – fra kunstnere og produsenter til visningssteder  – viser at behovet for å møtes, dele og lære sammen er stort. Det er slik nye samarbeid og ideer vokser frem, poengterer Krogh.

      Fra programposten «Ringvirkninger – Noen kunstmøter fører til nye retninger vi ikke hadde forutsett»: Poet og forfatter Fredrik Høyer delte sine erfaringer som formidler til unge. 

      Fra programposten «Horisonter – Hva skjer når kunstformidling tøyer grensene?»: Kunstner Guri Simone J. Øveraas fortalte om DKS-produksjonen «Drømmeportalen».

      Formidling som åpner sanser

      Den andre Øyepå-dagen startet med vandring i den offisielle triennaleutstillingen på Bergen Kunsthall.

      Introduksjonen ble holdt av kunsthallens direktør Kjersti Solbakken, som var kurator for Øyepå Oslo 2023.

      Deretter gikk turen opp til lyset i forsamlingssalen på Vestlandshuset.

      På programmet sto blant annet kunstnerpresentasjoner fra Mari Eriksen og Kiyoshi Yamamoto, to kunstnere som utforsker og utfordrer samfunnets strukturer med nytenkende formidlingsmetoder.

      Kiyoshi Yamamoto bruker blant annet tekstiler og performance i sitt kunstnerskap. 

      Publikum fikk se og ta på flere av Mari Eriksens skulpturer under kunstnerens presentasjon.

      Prosjektleder Gry Løvmo påpeker at Øyepå skal være en arena der visuell kunst for barn og unge ikke bare vises frem, men også diskuteres, utfordres og videreutvikles.

      – Vi vil inspirere til nye måter å jobbe på og skape rom for faglig påfyll, felles refleksjon og kreativt samarbeid.

      De unges blikk

      Programgruppen mener kunsten kan ha en viktig rolle for et ungt publikum i en tid preget av endring – der det å se, lytte og reflektere sammen er viktigere enn noen gang.

      På Vestlandshuset ble dette satt i praksis gjennom aktiv deltakelse av elever fra Fyllingsdalen videregående skole. Her med årets Øyepå-konferansier Dipha Thiruchelvam, som tidligere har jobbet for Bergen Assembly og selv turnerer i DKS med bandet Ni grader nord.

       

      Ungdommene fikk oppleve og gi direkte tilbakemeldinger på presentasjoner fra utøvere som har deltatt i DKS-LAB for visuell kunst 2025.

      Den nasjonale utviklingsordningen gir utvalgte utøvere innen visuell kunst, design og arkitektur veiledning og tid til å videreutvikle sine formidlingsideer for Den kulturelle skolesekken.

      Elevene fikk blant annet bli nærmere kjent med performancekunstner Franzisca Siegrist – og en haug med sitroner. 

      Fotokunstner Loubna Kubiak demonstrerte mørkeromsteknikker og delte sin visjon om å forvandle klasserom til gigantiske camera obscura.

      Eva Svaneblom og Mari Bø inviterte både publikum og elever med på stille diskofeiring av den kleine, fantastiske menneskekroppen.

      God stemning blant noen av årets DKS-LAB-deltakere: Eva Svaneblom, Jørgen Sellevold, Mari Bø, Henriette Blakstad og Polina Medvedeva.

      En arena i konstant utvikling

      – Vi har gjort mange nye grep i år: en tydeligere strategi, sterkere elevinvolvering og nye strukturer i programmet. Det har gitt oss verdifull læring vi tar med oss videre, sier Løvmo.

      Framover håper programgruppen å utvikle en arbeidsform som gjør det enda lettere å samarbeide med ulike kunstmiljøer, og samtidig bidra med kompetanse og perspektiver som samarbeidspartnerne kan dra nytte av.

      –  Å jobbe med ulike festivaler fra år til år kan være utfordrende, men det er nettopp dette som holder Øyepå i konstant utvikling. Vi må finne nye innganger, nye former og nye løsninger – og det er jo der det virkelig begynner å bli gøy!

      Arrangementet ble avsluttet med en samtale om innovative innganger til samarbeid, ledet av Anine Smith fra DKS Oslo.

      Programgruppa håper deltakerne fikk med seg friske blikk på kunstformidling hjem i bagasjen.

      – Vi håper deltakerne reiser hjem med inspirasjon og motivasjon til å fortsette å jobbe med visuell kunst for barn og unge – gjerne sammen med nye bekjentskaper!

      – Kanskje har de fått en idé til en ny arbeidsmetode, eller møtt noen å samarbeide med?

      – Målet er i alle fall at det skal merkes at Øyepå har rørt noe i dem – faglig, kunstnerisk eller menneskelig.

      Om Øyepå

      • Øyepå er et samarbeid mellom DKS Nordland, DKS Akershus, DKS Innlandet, DKS Oslo, Nasjonalmuseet og Kulturtanken.
      • Formålet er å styrke faglig fellesskap, kompetanse og kvalitet innen visuell kunst for barn og unge – både i og utenfor DKS.
      • Programgruppen for Øyepå:
        Vibeke Kirkebø Hegg (DKS Akershus)
        Tonje Alice Madsen (DKS Innlandet)
        Gry Løvmo (prosjektleder, DKS Nordland)
        Nora Olafsdatter Krogh (Kulturtanken)
        Torill Østby Haaland (Nasjonalmuseet)

      Tittelbilde: Kunstneren HenBlakstad under sin DKS-LAB-presentasjon.

      Alle foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken