Hiphop kan redde liv – slik det reddet mitt

Guatemalas nådeløse gjenger misliker at barn og unge oppdager andre utveier enn å bli deres rekrutter.
Danseren Gato (31) måtte derfor flykte for livet. 

Kulturens kraft kan komme fram i helt tilfeldige møter, og gode kunstopplevelser kan faktisk endre et liv. I intervjuserien Opplevelser som varer forteller utøvere og andre om sine avgjørende møter med kunst og kultur.

Guatemala City 2006:

Det begynner med en scoring. En jublende feiring av et fotballmål, for å være presis. Målscoreren slenger seg i lykkerus mot himmelen og bakover i en imponerende backflip.

«Det der vil jeg også lære!» tenker en 16-åring som ser det hele.

Så han alle kaller Gato, den gang en litt sjenert tenåring, går bort og spør hvor i all verden målscoreren har lært det kule trikset.

«I La Bodeguita de Centro», er svaret. «Du kan dra dit den siste torsdagen i måneden, det koster fire quetzaler.»

Ayatollha Khomeini returnerer til Iran 1979

«Der kommer Gato med musikken! Nå skal vi danse!»

Så Gato sparer lunsjpengene sine til han har nok til inngangsbilletten.

Idet han åpner døra den torsdagen, åpner det seg en verden han ikke ante eksisterte. Noen ungdommer DJer, andre rapper eller beatboxer. Og overalt danser folk og gjør tricks.

Han blir sittende som paralysert og tar det hele inn med store øyne. Danse gjør han ikke den dagen, men han kommer tilbake. Uke etter uke.

En hvit løgn om en kompis med ødelagt seng, sørger for at Gato får overta morens gamle madrass. Kompisgjengen tar den med til en park og gjemmer den unna om nettene.

Gato vil og skal lære den backflipen! Så han øver utrettelig. Senere er det andre triks, mer samhold, danseglede.

Og det blir raskt klart at han har talent og at det er dette han vil drive med resten av livet!

Et vakkert, men voldelig land

Gato betyr «katt» på spansk. Grønne øyne som hans er uvanlig, derav kallenavnet til Carlos David Catun Quintana.

Han vokser opp som eldste sønn i en familie på fire. Foreldrene jobber, som så mange andre, i den uformelle sektoren som gateselgere. Deres spesialitet er egenprodusert parfyme.

Gato forteller smilende at moren var den som nerdet over lukter og blandet dem, mens faren stod for innkjøpene.

Guatemala er et vakkert land. Det har regnskog, strender, vulkaner og hus i knæsje farger. Det er også et av verdens voldeligste land.

Hovedstaden Guatemala City er inndelt i såkalte barrios, soner hvor ulike gjenger regjerer. Gjengmedlemmene dreper for makt og respekt uten å lee et øyelokk. Bare det å ha på seg feil sko kan være fatalt.

Hvert år forsvinner mer enn 3000 ungdommer, i tillegg til alle de voksne som myrdes.

Som i så mange andre guatemalske familier, rammer volden også Gatos familie.

I 2009 etterlates liket av Gatos lillebror i veikanten.

Gerson Giovanni ble bare 16 år. Familien vet fremdeles ikke hvorfor han ble drept.

Gato og lillebroren Gerson Giovanni.

Flere mord på breakdansere skremmer mange ungdommer vekk fra miljøet.

Men Gato har funnet sin vei.  Han blir en uformell lederskikkelse i hovedstadens hiphop-miljø, som samler seg i San Sebastian-parken i sentrum.

«Der kommer Gato med musikken! Nå skal vi danse», høres det når han kommer gående.

I starten var vi fire stykker, etter hvert var vi 30, så ble vi flere og flere. Jeg ble kanskje lagt merke til på grunn av håret, klesstilen eller energien min? Jeg vet ikke. Uansett var jeg den som hadde med meg musikkanlegget, reflekterer Gato mange år senere.

Gato i forestillingen «Vidas Extremas».

Viste barn og unge et alternativ

I 2012 er den norske hiphoperen og kulturprodusenten Nicolai «Nico» López i Guatemala for å jobbe med ulike prosjekter, samt for å besøke graven til vennen Lisandro Guarcax, som ble kidnappet og drept to år før.

En kveld blir Nico tipset om en forestilling han bør dra på, hiphoper som han er. I en garasje opptrer Gato og noen andre i La danza de la vida (Livets dans), for elever fra nabolaget.

Et dypt vennskap oppstår, og fire år senere turnerer Gato med det samiske nasjonalteatret Beivváš i forestillingen Vidas Extremas, regissert av Jon Tombre, med Nico som kreativ produsent og idéskaper.

Forestillingen handler om Guatemalas blodige historie og nåtid, og hedres med både Heddaprisen og Kritikerprisen.

Gato returnerer som en «rik» mann etter guatemalske forhold. «Ikke stikk deg ut. Ikke brief med penger», er et mantra alle lever etter. Men tross mange advarsler, gjør Gato det han alltid har drømt om: kjøper fine klær og sko, og en bruktbil til foreldrene.

Det legges merke til. Både av gjengene, og av barn og unge som vil bli som han: en suksessrik hiphoper som gjennom dansen har fått en vei ut av barrioen, ut av fattigdommen.

Dermed blir han en trussel for gjengene – fordi han viser barn og unge at det finnes et alternativ til et liv som gjengmedlem. Han «stjeler» deres rekrutter.

Fra forestillingen «Vidas Extremas».

Evander Holyfield sort-hvitt portrett

Dødstruslene

En beryktet og ultravoldelig gjeng fører Gato opp på dødslista si. En dag får han en sort mobiltelefon stukket i hånda av en guttunge.

«Vi kommer til å drepe deg. Vi vet hvor du bor», sier stemmen i den andre enden.

En forbanna Gato kyler telefonen på budbringeren. «Du vet ikke hvem du dealer med», sier gutten og stikker.

Å få trusler på den måten (og også kidnappes) er såpass vanlig at Gato nærmest avfeier hendelsen. Han er mer forbanna enn redd.

Men et par uker senere ringer Gatos egen mobil: «Vi vet hvor du går og hvor du henger».

Gato blir kald innvendig. Hvordan har de fått tak i nummeret hans? Hvor er de? Hvem er de?

Jeg ble redd fra toppen av hodet mitt og ut i hele kroppen. I tillegg ble jeg paranoid. Gjengmedlemmer kan være hvem som helst, kanskje var det noen av de jeg danser med? Det hang alle slags folk i San Sebastian-parken.

For å oppsummere det som så skjer – som er en saga med mange nedturer og én opptur:

Nico får høre om dødstruslene og setter hele Skandinavias hiphop-miljø i sving. De samler inn penger og sørger for at Gato kan få betalte oppdrag i Norge.

Organisasjonen Safemuse, som hjelper kunstnere i fare, tar også opp Gatos sak.

«Ikke bekymre deg, du har vært med i en prisbelønnet forestilling. Du er truet på livet fordi du danser. Vi fikser dette», beroliger Nico.

Bilder fra prosjektet «Hyl i hælen, taus gråt i føttene» og DKS-produksjonen «Gato – historier om ikke å komme hjem».

Etter mye om og men får Gato midlertidig kunstnerisk oppholdstillatelse i Norge.

Men Nico forteller at det hele, som skulle ta tre måneder, tar tre år. I mellomtiden må Gato leve i skjul i Colombia, hos faren til den norske hiphoperen Piero Issa.

Vi var så sikre på at det kom til å gå greit, forteller Nico oppgitt.

Flere ganger i løpet av de årene var vi overbevist om at han var på vei. Hver gang kom det noe i veien i siste liten.

Han rister på hodet.

24.september 2019 lander Gato i Norge. Han bosetter seg i Tromsø.

Søppledunk tagget med Crips

Gato i Norge. Her i avslappet positur med Nico.

Norske elever får høre hans historie

Skoleåret 2021/22 har Gato, Nico og Piero turnert i Den kulturelle skolesekken med produksjonen «Gato – historier om ikke å komme hjem».

Produksjonen kombinerer dokumentaren «Bboy for Life» med foredrag, dans og poesi.

Hiphop kan redde liv – slik det reddet mitt. Å formidle min historie gjennom hiphop er en måte å gi tilbake det dansen har gitt meg. Jeg tror hiphop er et godt verktøy for å forandre liv, og for å formidle til norsk ungdom at de må gripe alle mulighetene som finnes i dette landet, sier Gato, der han sitter i kantina på Etterstad videregående i Oslo, etter nok en intens forestilling.

Gato, Piero og Nico på  en DKS-visning på Etterstad vgs i Oslo.

Uviss fremtid

Gatos kunstnervisum gikk ut i desember 2021. Nå venter han på svar på søknaden om arbeidstillatelse.

– Vi aner ikke hva som skjer videre, forteller Nico.

Det eneste vi vet er at dersom Gato drar tilbake til Guatemala, så er han truet på livet – kun fordi han danser og inspirerer barn og unge.

«Jeg tror hiphop er et godt verktøy for å forandre liv»

Fakta om Gato – Carlos David Catun Quintana (31)

  • Internasjonalt profilert danser fra Guatemala.
  • Turnerer i Den kulturelle skolesekken i skoleåret 2021/22 med produksjonen «Gato – historier om ikke å komme hjem». Produksjonen ble nominert til Gullsekken 2021.
  • Åpnet Nordlysfestivalen i Tromsø, sammen med Kingswings Crew, i januar 2020.
  • «Historier om ikke å komme hjem» settes opp på Hålogaland teater våren 2023, med Gato i en sentral rolle. DKS-produksjonen er en betaversjon av det som blir en helaftens forestilling.

Følg Gato, Nico og Piero på Instagram.

nettverksmøte og fagsamtaler om kulturarv i DKS 7. april 2022 opptrådte Gato med arbeidsvisningen av prosjektet Hyl i hælen, taus gråt i føttene. Kunstnerisk leder: Nicolai López. Koreografer: Hanna Mjåvatn og Hanne Os Wold.

Fakta om vold i Guatemala

Etter borgerkrigens slutt i 1996 har vold, korrupsjon og gjengkriminalitet vært et stort samfunnsproblem. I tillegg har tiår med migrasjon til USA etterlatt generasjoner med barn og unge hvor gjenger har blitt substitutt-familier.

Landet har 18 millioner innbyggere. I 2019 ble det registrert 3578 drap. 826 av disse skjedde i hovedstaden og omegn.

Kilde: theguardian.com og fn.no

Merknad til video: I rulleteksten står det at Gatos bror ble drept fordi han ikke ville angi medlemmer av nabolagets Bboys – dette stemmer ikke. Familien har aldri fått svar på hvorfor han ble myrdet.

Foto i denne artikkelen: Privat, @fahilanweri og Marte Glanville/Kulturtanken.
Bildene fra forestillingen
«Vidas Extremas» er tatt av fotograf Aslak Mikal Mienna. Videoen øverst er fra samme forestilling.