«Tenk at du er en illsint gammel gubbe! Gå inn i det groteske.
Sånn ja! Så åpner du munnen og lager lyd. Gææææ…»
Med 20 års DKS-erfaring under beltet vet skuespiller og regissør Anders Sanzén hva som må til for å fenge publikum.
Akkurat nå haster han ivrig bort til danseren Yv Laurence for å vise hva han mener.
Laurence krøker seg enda et hakk sammen over en imaginær mobiltelefon, mens gutturale lyder strømmer ut av munnen hennes.
– Nå begynner det å bli interessant for meg! roser Anders.
På gulvet sitter Laurences makker Tonje Aas Molnes og skriver på en gammeldags skrivemaskin.
Hun ser lykkelig ut.
På spørsmålet fra Anders om hvem hun skriver til, er svaret «kjæresten min».
De tre er i full sving med å utforske karakterene i forestillingen «Spol tilbake».
– Som danser er det veldig nytt å jobbe slik med en karakter. Det er krevende, men nyttig, bemerker Laurence.
Forestillingen er én av fire produksjoner som er valgt ut til å delta i en tredagers DKS-lab for dans i Trondheim, en arena for utforsking og veiledning for dansekunstnere.
Bak initiativet står fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet, direktekommunen Trondheim og Kulturtanken.
To års vellykket samarbeid om konseptet DKS littlab har gitt mersmak til å videreutvikle lab-konseptet.
De fire danseproduksjonene er valgt ut etter kriterier som potensial for målgruppen, gjennomførbarhet og utøvernes kvaliteter som dansere.
Hver produksjon har en tilknyttet mentor, skreddersydd til utøvernes og produksjonenes unike behov.
Katja Brita Lindeberg deler tips om DKS som ordning. Victoria Husby Søndbø noterer ivrig.
Utøverne i produksjonen «VirrVarr» utforsker scenerommet.
De fire mentorene er alle erfarne DKS-utøvere fra danse- og scenekunstfeltet.
I tillegg er fagansvarlige for scenekunst fra hver arrangør til stede i Trondheim, samt Pia Holden fra Panta Rei Danseteater og Anne Marit Sæther fra Cirka Teater, som begge holder faglige innlegg.
– Målet med DKS-lab for dans er å utvikle nye danseproduksjoner som har godt målgruppefokus og –forståelse.
– Vi er opptatt av bærekraft, så vi ønsker tilfang av flere kortreiste produksjoner, altså utøvere bosatt i våre områder. Det betyr at vi potensielt kan bruke mer penger på kunsten, enn på for eksempel hotell- og reiseutgifter, påpeker Irene Rosenblom, fagkoordinator for DKS Trøndelag.
– I tillegg er dette en fin måte å jobbe mer sammen på tvers og skape et fagmiljø rundt utvikling av danseproduksjoner.
Utforsking med tilskuere
I motsetning til DKS littlab, hvor forfattere deltar med et ferdigstilt verk og så får hjelp til formidlingen av det, er det selve verket som her skal formes eller videreutvikles.
– Det er mer sårbart å være i en prosess og være kreativ mens folk ser på deg. Vi som bistår danserne, må anerkjenne følsomheten det krever. På toppen av det har de tidspress – allerede på onsdag skal de ha en testvisning, påpeker Rosenblom.
I tillegg til at produksjonene i seg selv er veldig ulike, er utøverne på vidt forskjellig sted i prosessen.
Noen er godt i gang og har allerede vist deler av sin produksjon for et publikum.
Andre, som de to unge danserne som står bak «Underlandskapet», starter nesten fra scratch da de møter veileder Jens Jeffry Trinidad denne høstdagen i Trondheim.
De starter med å utforske hva de kan bruke de nyinnkjøpte Ikea-rekvisittene til. Hvilken funksjon og form kan de to store palmebladene ha?
Er de en munn? En vifte? Eller kanskje skjell de kan gjemme seg under?
Gymsalen fylles av latter mens Sigurd Aleksander Eriksen Bolstad og Katherina Jitlatda Horup Solvang utforsker konseptet og rekvisittene.
Sigurd Aleksander Eriksen Bolstad og Katherina Jitlatda Horup Solvang i utforskningsstadiet med nyinnkjøpte rekvisitter.
De to danserne har lite erfaring med både målgruppen for produksjonen og denne måten å jobbe på.
Sammen med Jens finner de fram til en arbeidsform som føles riktig, inkludert hvordan han best kan være til hjelp.
– Bruk meg til det dere trenger, understreker veilederen på sitt milde vis.
DKS som fag
Dagene i Trondheim gir en unik mulighet for økt forståelse av Den kulturelle skolesekken (DKS) som ordning og formidling av dans for barn og ungdom.
«DKS er et eget fag», poengteres det flere ganger fra fagpersonene i DKS-administrasjonene under de daglige samlingene.
– Før en testvisning er det lurt å ha tenkt over hva dere vil ha svar på, og hvilke spørsmål dere stiller for å få svar på dem, poengterer Pia Holden, som her forteller om utviklingen av forestillingen «Bare Rør».
Både mentorene og de DKS-ansatte deler eksempler fra livet på DKS-turné. Hva som erfaringsvis fungerer, og hva det er lurt å tenke på.
Som at det er lurt å ha en plan B, og viktigheten av å sette klare rammer for både elever og lærere.
Møtet med elever
Den tredje dagen er det visning for de ulike målgruppene. Eller «ekspertene», som det presiseres for elevene at de er.
Det er ikke en visning i tradisjonell forstand, men heller et øyeblikksbilde av hvor man er i prosessen.
– Man føler aldri at man er klar for en visning. Det er sårbart, men samtidig viktig. For vi er ikke barn, poengterer danser Victoria Husby Søndbø.
– Det gir mye at vi kunstnere også har møttes, pratet og sett hverandres forestillinger, bemerker deltaker Tonje Aas Molnes.
Mentorene noterer ivrig både underveis og i spørsmålsrunden i etterkant.
– Vi skjønner hvorfor den heter VirrVarr, for det var ganske mye virrvarr. Dere bør kanskje ha med noen ord som passer til det dere gjør, foreslår en lyshåret gutt.
– Har dere forslag til noen ord vi kan ha med? kontrer danserne.
– Ha med rare ord som ikke finnes. Og så dere må øve litt og si de samme ordene så det blir riktig uttale, svarer den samme gutten ivrig.
Etter visningen av «Skynd deg!» kommenterer en elev at danserne lignet på travle snegler.
En annen mener de heller så ut som rare dyr som finnes langt inni skogen.
Flere lurer på om det var meningen at glidelåsen til den ene danseren satt fast.
Forventninger
Før utøverne drar hver til sitt, har Jarl Flaaten Bjørk fra DKS Innlandet en formaning:
– Det er viktig at det blir noe ut av disse produksjonene. Dere har alle vist fine ting. Nå må dere finne ut hva som må til for å få produksjonene ut på veien neste skoleår.
– Vi ønsker mer dans i våre fylker, det er derfor vi har DKS-lab for dans.
– Ta med dere tilbakemeldingene og se hva dere kan bruke de til – som det at elevene lurte på om det var meningen at glidelåsen ikke fungerte, tipser mentor Kajta Brita Lindeberg.
Har disse dagene gitt mersmak?
– Vi må selvfølgelig evaluere, men ja, jeg har veldig tro på at DKS-lab for dans kan være noe som fortsetter, oppsummerer Irene Rosenborg etter tre intense og lærerike dager i Trondheim.
6 innsidertips
- God kommunikasjon med skolen er alfa og omega.
- Avklar forventninger – hva trenger du fra skolen/lærerne for at forestillingen skal fungere?
- På selve dagen: bli venn med vaktmesteren – hen vet alt.
- Det kan være lurt å plassere lærere blant elevene.
- Speil spørsmål fra elever. Hvis de spør: «Hva gjorde dere?» spør tilbake: «Hva tror du at vi gjorde?»
- Se andre DKS-forestillinger. Det er nyttig å se hva som fungerer for ulike målgrupper.
Sjekk video fra dagene i Trondheim:
Fakta om DKS-lab for dans 2025
- En utviklingsarena for danseformidling i Den kulturelle skolesekken.
- Ble arrangert 6.-8. oktober 2025 i Trondheim.
- Profesjonelle dansekunstnere med base/regional tilknytning i Innlandet, Møre og Romsdal eller Trøndelag kunne søke om å delta.
- Deltakerne fikk dekket reise, diett og overnatting, samt fikk dagshonorar for alle dagene.
- Det er satt av midler til ytterligere ti arbeidstimer ved behov, samt støtte til én ekstra testvisning for hver produksjon.
Produksjonene og tilhørende utøvere og mentorer:
Underlandskapet
Veileder: Jens Jeffry Trinidad, danser og koreograf
Utøvere: Sigurd Aleksander Eriksen Bolstad og Katherina Jitlatda Horup Solvang
Skynd deg!
Veileder: Jon Filip Fahlstrøm, danser og koreograf
Utøvere: Kine Kvarme Tørring og Kamilla Moen.
Regissør: Thorunn Wikdahl
VirrVarr
Veileder: Katja Brita Lindeberg, manusforfatter, regissør og skuespiller
Utøvere: Victoria Husby Søndbø og Tone Martine Kittelsen
Spol tilbake
Veileder: Anders Sanzén, skuespiller og regissør
Utøvere: Tonje Aas Molnes og Yv Laurence
Foredragsholdere:
- Pia Holden, Panta Rei danseteater
- Anne Marit Sæther, Cirka Teater
Representanter fra DKS-administrasjonene:
- Irene Rosenblom, DKS Trøndelag
- Camilla Wiik, DKS Møre og Romsdal
- Jarl Flaaten Bjørk, DKS Innlandet
- Øyvind Anda, DKS Trondheim
I tillegg deltok fagansvarlig scenekunst i Kulturtanken, Ragnhild Tronstad.
Nesten hele gjengen samlet før avreise.
Alle bilder: Marte Glanville/Kulturtanken.
Relaterte artikler
Reisen hjem
Han rømte fra Hallingdal etter en trøblete ungdomstid. Han reiste tilbake for å vise hva det hadde blitt av ham. Vi ble med da Berat Jusufi, hovedpersonen i filmen Krigere, dro tilbake for å vise filmen om sitt liv.
– Jeg håper filmen kan få noen til å føle seg mindre alene
Nora Nivedita Tvedt vil lage film for å møte mennesker. Med «Fuckings adoptert» inviterer hun skoleelever med på en indre reise.
Når opplevelsen er målet
Naturfaglærere hadde regien da fire kunstnere, med naturen som mektig kulisse, ga elever fra Ålesund vgs en dag av de sjeldne.