Årsrapporten for 2023 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.
Forord
Den kulturelle skolesekken (DKS) er et samarbeid mellom mange ulike aktører – mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og mellom kunstnere, kommunekontakter, kunst- og kulturinstitusjoner, skoleledere, kulturkontakter, elevverter og mange andre. Sammen sikrer de at barn og unge får oppleve det beste av profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som bidrar i dette nettverket og er med på å gjøre DKS til en unik ordning, og alle som har deltatt i arbeidet med denne rapporten.
Denne årsrapporten gir et overblikk over DKS i 2023. Dette året var det første uten smittevernsrestriksjoner og med normale rammevilkår for Den kulturelle skolesekken siden koronapandemien startet. Selv om et urolig verdensbilde og prisstigninger har påvirket antallet kunstmøter per elev, viser rapporten en positiv utvikling fra pandemitiden. Det er gledelig at tallene har gått opp, men uten at ordningen styrkes, er det ikke sannsynlig at antallet kunstmøter vil fortsette å stige i de nærmeste årene. Ved siden av økonomi er det selvfølgelig også andre faktorer som påvirker måltallet, som formatering av DKS-tilbudet. Dette omtales nærmere i rapporten.
Spillemidler til DKS ble styrket med 20 millioner i 2023, men det er også viktig å se på andre rammefaktorer i «spleiselaget» mellom stat, fylkeskommune og kommune. Rapporteringen viser for eksempel at antallet årsverk avsatt til DKS i fylkeskommuner, direktekommuner og såkalte abonnementskommuner i 2023 er lavere enn i 2022. Samlet er nedgangen på 10 prosent.
Den kulturelle skolesekken er en felles satsing fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. For at ordningen skal fungere, er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kultursektoren og kunnskapssektoren. Vi opplever at dette samarbeidet er i god utvikling i DKS-forum, en arena for dialog om DKS som arrangeres to ganger i året i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (Udir) og KS. Dialog om hvordan vi erfarer ordningen forskjellig fra ulike sektorer, gir gode diskusjoner, dypere forståelse og felles begreper hos Udir, KS og DKS-nettverket. Dette bidrar til å styrke og forankre ordningen.
Hensikten med denne rapporten er å gjøre rede for bruken av spillemidlene bevilget til DKS i 2023. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner gjennom Kulturtankens rapporteringssystem i DKS-portalen.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som bidrar i dette nettverket og er med på å gjøre DKS til en unik ordning, og alle som har deltatt i arbeidet med denne rapporten.
Matias Hilmar Iversen
direktør for Kulturtanken
Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn
Nasjonale mål
Rapporten for 2023 forteller hvordan ordningen samlet har nådd de nasjonale målene for ordningen ved å:
- oppleves av alle elever i snitt 3,0 ganger i 2023
- gi barn og unge overalt i landet et likeverdig og variert kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet
- levere gode kunst- og kulturopplevelser som bidrar til barn og unges danning og utdanning i samspill med skolen
- speile mangfoldet i Norge gjennom tilbud og utøvere
- styrke samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren gjennom ulike fellesprosjekt
- styrke bruken av norske språk som kulturbærere gjennom mangfoldige produksjoner
- bidra til kunst- og kulturtilbud til de aller minste i barnehagene. Over en tredjedel av DKS-enhetene rapporterer her om tilbud og samarbeid.
elever
skoler
kunstmøter per elev
Omfang og nøkkeltall
Omfanget av DKS-ordningen kom i 2023 tilbake til normalnivå sett i forhold til 2019, året før covidutbruddet. I samarbeid med utdanningssektoren fikk DKS-ordningen igjen satt kunst og kultur på dagsordenen til alle landets 823 125 elever i de til sammen 3 131 skolene i Norge. Ordningen har et relativt stort omfang, og setter preg både på skolen og det nasjonale kunst- og kulturtilbudet. Det speiles også i følgende nøkkeltall for kunstmøter og økonomi.
Kunstmøter
Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 3,0 i 2023. Med 2 445 364 deltakere totalt, inkluderte programmet film, kulturarv, scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst, der elever i grunnskolen deltok i gjennomsnitt på 3,4 kunstmøter og elever i videregående skole på 1,6. Antall kunstmøter er tilbake på samme nivå som normalåret 2019 da snittet lå på 3,1 møter per elev.
Disse tallene understreker programmets rekkevidde og evne til å engasjere unge i et bredt spekter av kulturelle uttrykk som bidrar til deres personlige utvikling. Ordningen når dermed godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av virksomheten. Andre viktige faktorer som må hensyntas er møtenes kvalitet og varighet.
I 2023 ser vi igjen at det er et høyt antall kunstmøter av lengre varighet, fra to til fem skoletimer. Både film, kulturarv og visuell kunst hadde en overvekt av slike møter. Litteratur, scenekunst og musikk hadde flest møter av kortere varighet (inntil to timer), noe som kan ha sammenheng med at de egner seg for kortere, performative fremføringer.
Omfanget av DKS-ordningen kom i 2023 tilbake til normalnivå sett i forhold til 2019, året før covidutbruddet.
i spillemidler
i disponible midler
Økonomi
Totalt tilskudd av spillemidler i 2023 var 330 millioner kroner hvorav 7,5 millioner ble holdt tilbake for utbetaling til kunstneriske vederlag. De samlede registrerte disponible midler til ordningen er på 573 millioner i 2022. Det er en liten økning på 5 millioner kroner fra 2022. Av dette utgjør fylkenes, direktekommunenes og kommunenes egen finansiering 203,7 millioner, en økning på 4,7 millioner kroner fra året før. Noe av denne finansieringen kom fra avsetninger i korona-årene, men disse midlene er nå i stor grad oppbrukt. Det ventes å påvirke aktivitetsnivået fremover. Pris- og kostnadsveksten påvirker mulighetene for egenfinansiering i så stort omfang at det er uvisst om antall kunstmøter i DKS vil holde seg på det nye normtallet 3,0.
Kvalitetsarbeid
DKS-enhetene har ulike metoder og rutiner for kvalitetsarbeid knyttet til programutvalg, oppfølging av utøvere og involvering av skoler og elever. Kvalitetsarbeidet i 2023 var allikevel allment preget av en systematisk tilnærming til programutvalg, oppfølging av utøvere, og involvering av skoler og elever for å sikre høyest mulig kvalitet på kulturtilbudene. DKS-enhetene benyttet seg av varierte metoder og rutiner for å oppnå dette, inkludert samarbeid med eksterne kunstfaglige konsulenter og etablering av programråd og fagråd som også ofte inkluderte elev- og lærerrepresentanter.
I DKS Oslo, for eksempel, ble kvalitetsarbeidet utført gjennom detaljert oppfølging av produksjonene, mens i DKS Møre og Romsdal benyttet man seg av Ønskekvistmodellen for å vurdere kunstnerisk kvalitet og relevans for målgruppen. Dette understreker en tilnærming hvor faglige vurderinger av kunstfaglig kvalitet og formidlingskvalitet er sentrale.
DKS Trondheim og Tromsø fremhevet betydningen av å arbeide tett med lokale kulturinstitusjoner for å trekke på deres kunstfaglige ekspertise, noe som bidrar til å løfte kvaliteten på programmene. Dette samarbeidet inkluderte institusjoner som Tromsø Internasjonale Filmfestival og Hålogaland Teater, som begge er kjent for sin høye faglige kompetanse.
For å sikre programmenes relevans og engasjement så involverer flere elever og ungdomsråd i utvelgelsen av programmer. Dette gjør opplevelsene mer tilgjengelige og tiltalende for målgruppen. Flere fylkeskommuner følger opp utøverne og produksjonene underveis. Det gir mulighet for løpende justeringer og forbedringer basert på tilbakemeldinger fra blant annet kulturkontakter og elever.
Sammenfattende viser kvalitetsarbeidet i DKS 2023 en engasjert og fleksibel tilnærming til programutvikling, hvor kontinuerlig evaluering og samarbeid med fagmiljøer spiller en kritisk rolle. Dette sikrer at alle tilbudene ikke bare møter de nasjonale målene for DKS, men også de lokale behovene og forventningene.
Samarbeid med skolen og DKS’ relevans for opplæringen
Fylkene og kommunene legger stor vekt på at god kommunikasjon med skolene er nødvendig for best mulig forankring av DKS i skolen. Dette bidrar også til å legge godt til rette for god utnyttelse av DKS som en relevant ressurs for skolens læringsaktiviteter. Flere opplyser at de bruker kulturkontakter, lærere og elever til å gi innspill til programmering og planlegging av DKS. De er også opptatte av å involvere skolen i evalueringen av tilbudet. Det bidro til at DKS ble en integrert og relevant ressurs i utdanningen.
For å sikre DKS’ relevans i opplæringen legges det vekt på å utvikle og videreutvikle tiltak som gjør DKS-produksjoner direkte relevante for læringsmål. Av nye tiltak er det flere som rapporterer at de har tatt i bruk DKS-portalens koblingsverktøy. Det knytter DKS-produksjoner til spesifikke læreplanmål. DKS Agder og DKS Oslo brukte det for å koble alle sine produksjoner til relevante mål i læreplanen.
Nyproduksjon
For å gi alle elever et mangfold opplevelser i DKS, må det utvikles nye produksjoner. Det forventes at fylkeskommuner og kommuner utvikler nye produksjoner, og at disse oppleves som relevante for eleven. Alle produksjoner skal inngå i DKS-portalen, og slik komme ordningen som helhet til gode. DKS-administrasjonene i fylkeskommuner og direktekommuner arbeider i ulik grad med nyproduksjoner i DKS. Omfanget varierer fra 18 nye egenproduksjoner i Innlandet til noen få, eller ingen nye utviklede produksjoner hos andre. Øremerkede tilskudd til utvikling av nye produksjoner falt bort i 2023. Negative konsekvenser av dette kan ha blitt oppveid gjennom bruk av midler oppspart på fond under covid.
Av nye tiltak er det flere som rapporterer at de har tatt i bruk DKS-portalens koblingsverktøy. Det knytter DKS-produksjoner til spesifikke læreplanmål.
Medvirkning
Medvirkning er et nøkkelord når det gjelder både utforming av DKS tilbudet og opplevelsen av ordningen. I 2023 var medvirkning en sentral del av Den kulturellen skolesekkens utvikling, der elever, lærere og eksterne aktører spilte viktige roller i planlegging, produksjon og
evaluering av kulturtilbud. Dette inkluderte samarbeid med en rekke kulturinstitusjoner og fagpersoner for å sikre at programmene var både relevante og engasjerende.
For eksempel, DKS Oslo intensiverte sitt samarbeid med lokale kunstnere og kulturinstitusjoner for å utvikle skreddersydde opplegg, mens DKS Trøndelag benyttet seg av dialog med fylkesbibliotek og teatre for å berike sitt kulturtilbud. DKS Trondheim samarbeidet med filmfestivalen Kosmorama for å opprette en ungdomsjury som bidro til planleggingen av festivalens program. En slik modell for ungdomsengasjement kan ha overføringsverdi til andre kulturinstitusjoner.
Rapporteringen viser at systemer for medvirkning i planlegging av tilbudet er varierte og bærer ulike navn, samt at medvirkningen finner sted i ulike faser av planleggingsarbeidet. Både elever, kulturkontakter, lærere, kommunekontakter og ulike råd og utvalg er involvert. Ni fylkeskommuner og fem direktekommuner rapporterer om ungdomsmedvirkning i programmeringen av DKS-tilbudet.
DKS-enheter som Møre og Romsdal og Troms og Finnmark involverte elever direkte i vurderingen og utvelgelsen av kulturproduksjoner. Dette sikret at tilbudene var tilpasset elevers interesser og behov, og bidro til dypere forankring av programmene i målgruppen.
Elev- og lærermedvirkning i evaluering av tilbudene var også viktig. DKS Trondheim benytter eksempelvis tilbakemeldingsverktøyet i portalen, både fra lærere og elever (Undre) for å justere og forbedre tilbudene kontinuerlig. Det systematiske fokuset på medvirkning i alle faser av kulturtilbudene sikret at DKS i 2023 fortsatte å være relevant og tilpasningsdyktig i møte med ungdommens og utdanningssektorens ulike behov.
Mangfold
Alle fylkene og direktekommunene rapporterer at de har hatt fokus på kulturelt mangfold i 2023. Mange forholder seg til mangfold og kultur i et bredt perspektiv, i tråd med dagens forståelse av begrepet mangfold, og med et mål om å speile befolkningssammensetningen. Flere forholder seg derfor også i noen grad til sosioøkonomisk mangfold, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonsmangfold og språk.
DKS Trøndelag prioriterte det sørsamiske i sitt mangfoldsarbeid, mens DKS Troms og Finnmark fokuserte på det samiske og kvenske, samt internasjonale temaer gjennom produksjoner som ”Viva Capoeira” og ”Abraham i Bibelen og Koranen”. DKS Viken belyste polsk og slavisk kultur, og inkluderte temaer som mental helse og krysskulturell identitet, reflekterende for regionens demografiske sammensetning.
DKS-enheter benyttet forskjellige tilnærminger for å sikre mangfold, fra å integrere mangfoldskriterier i sine programmeringsprosesser til å samarbeide med kulturinstitusjoner og ungdomsutvalg. Eksempler på dette inkluderer DKS Oslo som samarbeider tett med kommunens seksjon for mangfold, inkludering og norskspråklige ferdigheter, og DKS Bergen som fokuserer på sosioøkonomisk mangfold gjennom prosjekter med Bergen kunsthall.
Alle fylkene har i 2023 gjennomført produksjoner med samisk innhold. Antall produksjoner er stigende, men satsningen varierer mellom ulike deler av landet. Ikke overraskende står det samiske innholdet sterkest i Sápmis historiske kjerneområde. Størst antall elever når allikevel DKS Viken med 27 770 deltakere, mot vel halvparten i både Trøndelag og Troms og Finnmark, og rundt en tredjedel i Nordland og Vestland.
DKS-enheter benyttet forskjellige tilnærminger for å sikre mangfold, fra å integrere mangfoldskriterier i sine programmeringsprosesser til å samarbeide med kulturinstitusjoner og ungdomsutvalg.
Alle regionene presenterte innhold relatert til nasjonale minoriteter i 2023, men mengden og hvilke minoriteter det gjaldt varierer mye geografisk.
Samtlige fylkeskommuner oppgir aktiviteter på nynorsk i 2023, om enn i varierende grad. Blant direktekommunene oppgir syv av elleve å ha hatt aktiviteter på nynorsk. Meir nynorsk i DKS var et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, DKS Møre og Romsdal, DKS Vestland, DKS Vestfold og Telemark, Nynorsksenteret og Seanse – Senter for kunstproduksjon, med mål om å stimulere til flere kunst- og kulturproduksjoner med nynorsk språkform i DKS. Flere av produksjonene som ble til i prosjektperioden 2020-2022 har vært ute på DKS-turné i 2023. Det norske språkmangfoldet representeres ellers i DKS gjennom utøvere med dialekter eller en flerspråklig bakgrunn. Det bidrar til at elevene eksponeres for en rekke ulike språk.
DKS-ordningen er i god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt er 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Det er regionale forskjeller, men samlet kan fordelingen beskrives som god.
Disse tiltakene viser en betydelig innsats fra DKS for å gjøre kulturtilbudene mer inkluderende og relevante for et bredt spekter av elever, bidra til en rikere forståelse av mangfold, og fremme en inkluderende kulturforståelse blant unge i Norge.
Ni fylkeskommuner og fem direktekommuner rapporterer om ungdomsmedvirkning i programmeringen av DKS-tilbudet.
Veien videre
Rapporteringen for 2023 viser at DKS-ordningen fremstår som solid og relevant for alle brukergrupper. Samtidig er den markante pris- og kostnadsveksten som fylkeskommuner og kommuner nå opplever en utfordring for å opprettholde årlig antall kunstmøter på tre for hver elev. Dertil kommer det synkende antallet årsverk i DKS-administrasjonene. Det er en samlet nedgang på 19 årsverk (10 prosent) fra 2022 til 2023. Følgekonsekvensene av dette forventes først å bli tydelige i årene som kommer.
Uansett vil vi takke alle som arbeider med DKS for det solide arbeidet med å gjøre barn og unges hverdag rikere gjennom kunst og kultur. Dere er alle med på å gjøre en viktig forskjell.
Ståle Stenslie
avdelingsdirektør Forskning og utvikling (FoU) i Kulturtanken
Last ned rapporten
Foto i denne artikkelen: Marte Glanville/Kulturtanken, Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken og Erik Brandsborg/Kulturtanken.
Bildene inkluderer produksjonene «LAUS» med Desiree Bøgh Vaksdal, «I havets favn» med Andreas og Julie Rokseth, «Samisk tovedsbue» med Geir Anders Hætta Berg, «Maur» med Polyglot Theatre/Rom for dans, «Freestyle sensation» med Freestyle Phanatix, Adil Khan på Arena Film 2023, «kinShips» med Øyteatret, og «Bilder forteller» med Christopher Stonehill.