DKS Årsrapport 2022

Årsrapporten for 2022 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.

Forord

ved Øystein Strand

Denne årsrapporten presenterer informasjon om DKS-året 2022. Selv om vi hadde smittevernrestriksjoner også de to første månedene av 2022, så ble dette året hvor vi kunne legge pandemien bak oss og jobbe med DKS-ordningen med normale rammevilkår.

Dette gir seg heldigvis også utslag i tallene som presenteres i denne rapporten. At måltallet «antall kunstmøter per elev» er på vei oppover igjen etter svært lave tall under pandemien, er svært gledelig! Så er vi fortsatt ikke tilbake på det nivået vi ønsker å være. Det skyldes en rekke ulike faktorer, herunder økonomi og formatering av DKS-tilbudet. Dette omtales nærmere i rapporten.

Dette er en anledning for meg til å takke alle som med sin arbeidsinnsats har bidratt til å gi alle landets skoleelever kunst- og kulturopplevelser i året som nå ligger bak oss. Først og fremst takk til alle profesjonelle kunstnere og kulturformidlere som har tatt seg rundt i hver minste krik og krok av det langstrakte landet vårt, i alle slags vær og føreforhold, og gitt av seg selv og skapt magi i møte med elevene. Uten dere er det ingen DKS! Takk til alle gode DKS-kolleger i fylkeskommuner og kommuner som jobber med entusiasme, kreativitet og engasjement med sine arbeidsoppgaver for å gjøre DKS-ordningen best mulig i alle ledd. Takk også til alle engasjerte kommunekontakter, skoleledere, lærere, vaktmestre, kulturkontakter og elevverter, som er så avgjørende for at DKS skal fungere.

Den kulturelle skolesekken er en felles satsing fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og ordningen fordrer utstrakt samarbeid mellom kultursektoren og kunnskapssektoren, og mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette samarbeidet fungerer stadig bedre, og med det bidrar vi alle til å styrke DKS-ordningen og gjøre den relevant, bærekraftig og levedyktig i all tid fremover.

Hensikten med denne rapporten er å gjøre rede for bruken av spillemidlene bevilget til DKS i 2022. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner gjennom Kulturtankens rapporteringssystem i DKS-portalen. En stor takk til alle som har bidratt!

Jeg håper du har lyst til å sette av tid til å lese hele rapporten, og at du blir både informert og inspirert!

Dette er en anledning for meg til å takke alle som med sin arbeidsinnsats har bidratt til å gi alle landets skoleelever kunst- og kulturopplevelser i året som nå ligger bak oss.

Øystein Strand - portrett

Øystein Strand
direktør for Kulturtanken

Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn

ved Ståle Stenslie

Nasjonale mål

Rapporten for 2022 forteller hvordan ordningen oppfylte de nasjonale målene ved å:

  • nå alle barn og unge i skolen i snitt 2,9 ganger i 2022
  • gi barn og unge overalt i landet et likeverdig og variert kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet
  • levere gode kunst- og kulturopplevelser som bidrar til barn og unges danning og utdanning i samspill med skolen
  • speile mangfoldet i Norge gjennom tilbud og utøvere
  • styrke samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren gjennom ulike fellesprosjekter
  • styrke bruken av norske språk (bokmål, nynorsk, samisk og minoritetsspråk) som kulturbærere gjennom mangfoldige produksjoner
  • bidra til kunst- og kulturtilbud til de aller minste i barnehagene. Over en tredel av DKS-enhetene rapporterer her om tilbud og samarbeid

elever

skoler

kunstmøter per elev

Omfang og nøkkeltall

Omfanget av DKS-ordningen i 2022 ble styrket i forhold til koronaårene 2020 og 2021. Det ble igjen noen covid-19-relaterte avlysninger, men i samarbeid med utdanningssektoren fikk DKS-ordningen igjen satt kunst og kultur på dagsordenen til alle landets 822 350 elever i de til sammen 3160 skolene i Norge.

Kunstmøter

Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 2,9 i 2022. Det er en betraktelig økning fra 2021, da det var færre enn to. Nå er det nesten tilbake på samme nivå som normalåret 2019, da snittet lå på 3,1 møter per elev. Ordningen har dermed nådd relativt godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av ordningen. Andre viktige faktorer som må hensyntas, er møtenes kvalitet og varighet.

I 2022 ser vi igjen at det er et høyt antall kunstmøter av lengre varighet, fra to til fem skoletimer. Både film, kulturarv og visuell kunst hadde en overvekt av slike møter. Litteratur, scenekunst og musikk hadde flest møter av kortere varighet (inntil to timer), noe som kan ha sammenheng med at de egner seg for kortere, performative fremføringer.

Kunstmøter per elev per år regnes ut ved å dele antall deltakere/publikum på antall elever i fylkeskommunene og direktekommunene.

Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 2,9 i 2022. Det er en betraktelig økning fra 2021. Ordningen har dermed nådd relativt godt ut til alle barn og unge i skolen.

i spillemidler

i disponible midler

Økonomi

Totalt tilskudd av spillemidler i 2022 var 310 millioner kroner. De samlede registrerte disponible midlene til ordningen var på 568 millioner i 2022. Det er en økning på 91 millioner kroner fra 2021. Fylkeskommunenes, direktekommunenes og kommunenes egen finansiering utgjør 199 millioner – en økning på 11 millioner kroner sammenlignet med 2021.

Et høyere aktivitetsnivå var også forventet grunnet økte avsetninger i koronaårene. Mange av disse ressursene står fremdeles til disposisjon og kan løfte aktivitetsnivået fremover. Samtidig har pris- og kostnadsveksten vært så høy i 2022 at det er uvisst om antall kunstmøter eller omfanget av DKS vil øke noe særlig over normalnivået fra 2019.

Kvalitetsarbeid

Det arbeides på flere og ulike vis med kvalitet i DKS. Fylkeskommunene og direktekommunene er alle opptatt av å sikre høy kvalitet i ordningen, god formidling til elevene, relevans for målgruppen og at DKS tilbyr profesjonelle utøvere. De aller fleste fylkeskommunene har DKS-ansatte med fagkompetanse innenfor de forskjellige kunst- og kulturuttrykkene. Direktekommunene har generelt færre ansatte og har ikke spesialkompetanse på alle kunst- og kulturfeltene i DKS. Det store flertallet av både fylkeskommuner og direktekommuner har derfor programmeringsprosesser og planleggingsarbeid som involverer fagråd, programråd eller lignende instanser der eksterne fagpersoner er involvert. Kunstneriske rådgivere er her viktig i arbeidet med å sikre høy kunstnerisk kvalitet i ordningen. Samarbeid med skolesektoren er nødvendig for å styrke og videreutvikle DKS’ forankring i skolen, og flere rapporterer at de bruker elever og skolefaglig kompetanse i programrådsarbeidet.

Rollen til DKS-produsenter og -planleggere i fylkeskommuner og kommuner er sentral i kvalitetsarbeidet. Deres arbeid omfatter både å utvikle nye produksjoner, å følge opp turneer og skoler og å samarbeide med det nasjonale DKS-nettverket. Flere av fylkeskommunene vektlegger viktigheten av å styrke og videreutvikle den interne kompetansen på kunst- og kulturfeltene i DKS-administrasjonen.

For å sikre relevans for målgruppen involverer mange DKS-enheter elever i sitt kvalitetsarbeid.

Diagrammet viser at det har vært en nedgang i disponible midler i koronaårene 2020 og 2021.
Det skyldes i hovedsak redusert aktivitet og dermed reduserte bidrag fra fylkeskommuner og direktekommuner.

Nyproduksjon

For å gi alle elever et mangfold av opplevelser i DKS må det utvikles nye produksjoner. Tilskuddsbrevet sier at det forventes at fylkeskommuner og kommuner utvikler nye produksjoner, og at disse oppleves som relevante for eleven. Alle produksjoner skal inngå i DKS-portalen, og slik komme ordningen som helhet til gode. Alle fylkeskommuner og direktekommuner rapporterte i 2022 at de enten har bidratt med egenproduksjon, samproduksjon eller finansiering av nyproduksjon.

Alle fylkeskommuner og direktekommuner rapporterte at de enten har bidratt med egenproduksjon, samproduksjon eller finansiering av nyproduksjon.

Mangfold

Satsingen på mangfold og inkludering har som mål å bidra til at kulturlivet oppleves som relevant og representativt for befolkningen. Kunst og kultur i DKS skal oppleves som tilgjengelig og fremme frihet og mulighet for den enkelte til å uttrykke seg.

Forståelsen av mangfold er i stadig endring og utvides. Det ble satt søkelys på funksjonsvariasjon gjennom den nye nasjonale arena for Tilrettelagt, som ble arrangert hos Kulturtanken i 2022. For å gjennomføre dette første arrangementet ble det etablert et nasjonalt nettverk for Tilrettelagt i samarbeid med fylkeskommunene Viken, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark og Rogaland.

Alle fylkeskommunene og åtte av elleve direktekommuner viste produksjoner med samisk innhold i 2022. Alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS var representert. Fortsatt vises flest samiske produksjoner i de nordligste deler av landet, men den positive tendensen til økning og geografisk spredning av det samiske innholdet i DKS fortsetter.

 

Åtte av elleve fylkeskommuner presenterte innhold der de nasjonale minoritetene kvener, romanifolk/tatere, romer, jøder og skogfinner var tematisert, i 2022.

Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk. I 2022 var 9,2 prosent av alle DKS- aktivitetene på nynorsk. Det norske språkmangfoldet representeres ellers i DKS gjennom utøvere med dialekter eller flerspråklig bakgrunn. Dette bidrar til at elevene eksponeres for en rekke ulike språk.

DKS-ordningen er i god balanse når det gjelder kjønnsfordelingen blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt, er 49,5 prosent kvinner og 50,5 prosent menn. Det er regionale forskjeller, men samlet sett kan fordelingen mellom kvinner og menn knapt bli bedre.

 

Samlet sett kan kjønnsfordelingen mellom kvinnelige og mannlige utøvere knapt bli bedre.

Veien videre

Rapportering for 2022 viser at DKS-ordningen er på vei tilbake etter to år med koronaviruset. Ordningen fremstår som solid og relevant for alle brukergrupper. Den markante pris- og kostnadsveksten i 2022 står samtidig frem som en utfordring for å øke antall kunstmøter ut over tre for hver elev.

Igjen vil vi takke alle som arbeider med DKS, for det gode arbeidet med å gjøre barn og unges hverdag rikere gjennom kunst og kultur.

Ståle Stenslie - portrett

Ståle Stenslie
Avdelingsdirektør for Kunnskapsutvikling, kunst og skole (KKS)
i Kulturtanken

Foto i denne artikkelen: Erik Brandsborg/Kulturtanken, Marte Glanville/Kulturtanken og Trine Grønningen/Kulturtanken.
Bildene inkluderer produksjonene «Runde – et blandakor», «Sample/hybrid-mennesket» med Belinda Braza Crew, «Med kjærlighet til havet», prosjektet DKS littlab 2022, «Togrøvere» og konsert med Aiba på DKS-festivalen Sommersia.