DKS Årsrapport 2021

Årsrapporten for 2021 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.

Forord

ved Øystein Strand

«Barn og unge fortener eit kunst- og kulturtilbod som er av like høg kvalitet som vi vaksne får. Den kulturelle skulesekken er ei unik ordning som bidreg til at vi kan nå målet om å gi alle eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod. Det er mange som fortener ros, og som kan vere stolte over den innsatsen som er lagd ned. Vi gratulerer jubilanten med dei første 20 åra og ser fram til å følgje den vidare utviklinga!»

Dette skriver kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og kunnskapsminister Tonje Brenna i sin jubileumshilsen til DKS.

Denne årsrapporten er en oppsummering av DKS-året 2021 hvor vi sammen kunne feire at DKS har vært en landsdekkende ordning for formidling av profesjonell kunst til barn og unge i 20 år!

Som statsrådene skriver så er det mange som med rette kan være stolte over sine bidrag til dette viktige felles prosjektet. Ikke minst gjelder det de mange tusen kunstnerne som gjennom årene har skapt magiske øyeblikk for skoleelever i hver minste krok i det langstrakte og mangfoldige landet vårt. I fjor hentet vi i samarbeid med Norsk Tipping frem igjen Gullsekken for å gjøre stas på noen av disse fantastiske kunstnerne som fyller skolesekken med verdi og innhold. I november hadde jeg gleden av å dele ut priser til Marja Mortensson Trio og Lost and Found Productions på et flott jubileumsarrangement i Stavanger i regi av Rogaland fylkeskommune.

I tillegg til kunstnere og kulturformidlere så har lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultursektoren og skolesektoren jobbet med engasjement og kreativitet for at alle landets skoleelever skulle få kulturelle opplevelser i sin skolehverdag også i 2021. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere hver især for innsatsen, og for at dere på ulike måter har bidratt til å gi elevene kunst- og kulturopplevelser i enda et år som har vært preget av pandemi og smittevernsrestriksjoner.

Vi har i felleskap klart å opprettholde et forholdsvis omfattende DKS-tilbud på tross av alle hindringer, og nå håper vi at pandemien har sluppet taket for godt slik at aktivitetsnivået vil øke igjen i årene som kommer.

Den kulturelle skolesekken er en felles satsing fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og ordningen fordrer utstrakt samarbeid mellom kultursektoren og kunnskapssektoren, og mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette samarbeidet fungerer stadig bedre og med det bidrar vi alle til å styrke DKS-ordningen og ruste den til de neste 20 år.

Hensikten med denne rapporten er å gjøre rede for bruken av spillemidlene bevilget til DKS i 2021. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner gjennom Kulturtankens rapporteringssystem i DKS-portalen. En stor takk til alle som har bidratt!

Jeg håper du har lyst til å sette av tid til å lese hele rapporten og at du blir både informert og inspirert!

Jeg vil benytte anledningen til å takke dere hver især for innsatsen, og for at dere på ulike måter har bidratt til å gi elevene kunst- og kulturopplevelser i enda et år som har vært preget av pandemi og smittevernsrestriksjoner.

Øystein Strand - portrett

Øystein Strand
direktør for Kulturtanken

Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn

ved Ståle Stenslie

Nasjonale mål

Rapporten for 2021 forteller hvordan ordningen oppfylte de nasjonale målene ved å:

  • gi et gratis og jevnlig tilbud, som nådde alle barn og unge i den norske skolen i snitt 1,8 ganger
  • sikre at barn og unge fikk et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet uavhengig av hvor de bor, og sørge for at de blir kjent med og utvikler forståelse for et variert spekter av kunst- og kulturuttrykk
  • levere et variert tilbud av kunst- og kulturopplevelser som bidrar til barn og unges danning og utdanning i samspill med skolens læreplaner
  • representere et kulturelt mangfold av tilbud og utøvere som speiler samfunnet
  • inngå samarbeidsprosjekt mellom kultursektoren og utdanningssektoren som sikrer god planlegging, forankring i skolen og tilrettelegging på tvers av sektorene
  • tilby et mangfold av produksjoner som kan bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene som grunnleggende kulturbærere
  • samarbeide med barnehager for å formidle et kunst- og kulturtilbud også til de aller minste. En tredjedel av DKS-enhetene rapporterer om dette.

elever

skoler

kunstmøter per elev

Omfang og nøkkeltall

Som i 2020 ble omfanget av DKS-ordningen i 2021 betydelig redusert som følge av smittevernstiltak i forbindelse med covid-19-pandemien. Til tross for lavere aktivitet og mange avlysninger fikk DKS-ordningen i samarbeid med utdanningssektoren allikevel satt kunst og kultur på dagsorden til alle landets 820 859 elever i de til sammen 3191 skolene i Norge.

Kunstmøter

Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev lå i 2021 på 1,8. Det er det samme som i 2020, men nær en halvering fra normalåret 2019 da snittet lå på 3,1 møter per elev. Pandemien og medfølgende avlysninger har gjort at 2021 igjen var et unntaksår. Nedgangen til tross har ordningen allikevel nådd relativt godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av ordningen. Andre viktige faktorer som må hensyntas er møtenes kvalitet og varighet. I 2021 ser vi igjen at det er et høyt antall kunstmøter av lengre varighet, fra to til fem skoletimer. Både film, kulturarv, visuell kunst og kunstarter i samspill hadde en overvekt av slike møter. Litteratur, scenekunst og musikk hadde flest møter av kortere varighet (inntil to timer), noe som kan ha sammenheng med at de egner seg for kortere, performative fremføringer.

Kunstmøter per elev per år regnes ut ved å dele antall deltakere/publikum på antall elever i fylkeskommunene og direktekommunene.

Pandemien og medfølgende avlysninger har gjort at 2021 igjen var et unntaksår. Nedgangen til tross har ordningen allikevel nådd relativt godt ut til alle barn og unge i skolen.

i spillemidler

i disponible midler

Økonomi

Totalt tilskudd av spillemidler i 2021 var 306,5 millioner kroner. De samlede registrerte disponible midler til ordningen er på 477 millioner i 2021. Det er en økning på 52 millioner kroner fra 2020. Fylkenes, direktekommunenes og kommunenes egen finansiering utgjør 188 millioner, en økning på 14,5 millioner kroner sammenlignet med 2020.

Selv om mange av aktivitetene i DKS har gått som normalt, og andre har latt seg tilpasse koronarelaterte tiltak og restriksjoner, har fylkene også i 2021 betalt ut honorar for avlyste forestillinger. Reduksjon i antall gjennomførte aktiviteter grunnet koronarelaterte tiltak betyr også at ikke alle de tildelte spillemidlene har blitt brukt i 2021. Disse avsetningene økte med 44,6 millioner i forhold til 2020 og overføres til kommende år. Det gir grunn til å forvente et høyere aktivitetsnivå i 2022.

Kvalitetsarbeid

Fylkeskommunene og direktekommunene er alle opptatt av å sikre høy kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet i ordningen, relevans for målgruppa og at DKS skal tilby profesjonelle utøvere. De aller fleste fylkene har DKS-ansatte med fagkompetanse innenfor de forskjellige kunst- og kulturuttrykkene. Direktekommunene har generelt færre ansatte og har ikke spesialkompetanse på alle kunst- og kulturfeltene i DKS. Det store flertallet både av fylker og direktekommuner har derfor programmeringsprosesser og planleggingsarbeid som involverer fagråd, programråd eller lignende instanser der eksterne fagpersoner er involvert. Kunstneriske rådgivere er viktig i arbeidet med å sikre høy kvalitet i ordningen. Samarbeid med skolesektoren er viktig for å styrke og videreutvikle DKS’ forankring i skolen, og flere rapporterer at de bruker elever og skolefaglig kompetanse i programrådsarbeidet.

Rollen til DKS-produsenter og -planleggere i fylker og kommuner er sentral i kvalitetsarbeidet. Deres arbeid omfatter både å utvikle nye produksjoner, å følge opp turneer og skoler og å samarbeide med det nasjonale DKS-nettverket. Flere av fylkene vektlegger viktigheten av å styrke og videreutvikle den interne kompetansen på kunst- og kulturfeltene i DKS-administrasjonen.

Diagrammet viser at det har vært en nedgang i disponible midler i koronaårene 2020 og 2021.
Det skyldes i hovedsak redusert aktivitet og dermed reduserte bidrag fra fylkeskommuner og direktekommuner.

Nyproduksjon

Den kulturelle skolesekken har et bredt og mangfoldig tilbud av aktuelle og relevante kunst- og kulturopplevelser til barn og unge i skolen. I takt med endringer både i samfunnet og i de kunstneriske uttrykkene er det viktig med et jevnt tilfang av nye produksjoner som har kvaliteter egnet for å turnere i hele landet. Fylkeskommuner og kommuner oppfordres i tildelingsbrevet fra Kulturtanken til aktivt å lage nye produksjoner. For andre år på rad ble det i 2021 fordelt fire millioner kroner mellom fylkeskommunene for å anvende til utvikling av nye produksjoner og nytt innhold i DKS. Flere oppgir at pandemien har bremset produksjonsarbeidet og noen produksjoner er lagt til våren 2022 for å øke sannsynligheten for å få dem på veien.

Ni av elleve fylkeskommuner og syv av tolv direktekommuner rapporterer i 2021 at de enten har bidratt med egenproduksjon, samproduksjon eller finansiering av nyproduksjon. Denne andelen er den samme som i 2020.

For andre år på rad ble det i 2021 fordelt fire millioner kroner mellom fylkeskommunene for å anvende til utvikling av nye produksjoner og nytt innhold i DKS.

Mangfold

Satsingen på mangfold og inkludering har som mål å bidra til at kulturlivet oppleves som relevant og representativt for befolkningen. Kunst og kultur i DKS skal oppleves som tilgjengelig, fremme frihet og mulighet for den enkelte til å uttrykke seg.

I 2021 har Den kulturelle skolesekken (DKS) bidratt til «Krafttak for mangfold», som er regjeringens satsing på mangfold og inkludering. Det overordnede målet for satsingen er at kunst- og kulturlivet, mediene, frivilligheten og idretten skal inkludere og være tilgjengelige for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, kulturell, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Samtlige fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer at de har hatt økt mangfold på agendaen for DKS i 2021. Eksempel på produksjoner som har bidratt til økt kunnskap om strukturell urett og forståelse for grupper som er underrepresenterte og/eller diskriminerte i det norske samfunnet er produksjonen Asfaltpuls – paranoia som faen i solnedgang, en eksplosiv og fysisk gateteaterforestilling om frakopling, utenforskap og stigmatisering.

Ni av elleve fylker og åtte av tolv direktekommuner viste produksjoner med samisk innhold i 2021. Alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS er representert. Fortsatt vises flest samiske produksjoner i den nordligste delen av landet, men det er samtidig en positiv tendens til geografisk spredning av det samiske innholdet i DKS.

Det rapporteres også om flere produksjoner der de nasjonale minoritetene kvener, romanifolk/tatere, romer, jøder og skogfinner er tematisert. Troms og Finnmark har en større satsning på kvensk språk og kultur, Møre og Romsdal har to egenproduksjoner om romanifolk/tatere, den jødiske kulturen og historien blir ivaretatt i Innlandet, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken. Skogfinnenes kamp for tilværelsen ble vist for elever i Trøndelag gjennom produksjonen Fremmed blod.

Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk. I 2021 var 7,7 prosent av alle DKS-aktivitetene på nynorsk og nådde ut til samme prosentandel av DKS sitt publikum. Det norske språkmangfoldet representeres ellers i DKS gjennom utøvere med dialekter eller en flerspråklig bakgrunn. Det bidrar til at elevene eksponeres for en rekke ulike språk.

DKS-ordningen er i relativt god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt er 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Det er regionale forskjeller, men samlet er fordelingen mellom kvinner og menn jevn innenfor normal variasjon.

Samtlige fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer at de har hatt økt mangfold på agendaen for DKS i 2021.

Veien videre

Rapportering for 2021 viser at DKS-ordningen har stått seg relativt godt også gjennom det andre året med koronaviruset. Til tross for nye utfordringer og endringer både i kunsten og verden fremstår ordningen som solid og relevant for alle brukergrupper.

Igjen vil vi takke alle som arbeider med DKS for det gode arbeidet med å gjøre barn og unges hverdag rikere gjennom kunst og kultur.

Ståle Stenslie - portrett

Ståle Stenslie
avdelingsdirektør Forskning og utvikling (FoU) i Kulturtanken

Foto i denne artikkelen: Erik Brandsborg/Kulturtanken, Marte Glanville/Kulturtanken og Marie von Krogh.
Bildene inkluderer produksjonene «Kaya + Kosmos» med Tilta Teater, «Ildens magi», jubileumsfesten «DKS 20 år», «Fritt fram» med Kompani TO, «Våkenatt» og «If you no longer have a family, make your own with clay» med Ahmed Umar.