Årsrapporten for Den kulturelle skolesekken (DKS) i 2020 viser hvordan DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.
Forord
ved Øystein Strand
Den kulturelle skolesekken (DKS) favner alle kunstneriske uttrykk og når alle barn og unge i hele landet, uavhengig av bosted og sosiokulturell bakgrunn. Det er fantastisk!
DKS er en felles satsing fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og ordningen fordrer utstrakt samarbeid mellom kultur- og kunnskapssektoren, og mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Når dette samarbeidet fungerer godt, har DKS stort potensial for å bidra til å nå overordnede mål for både kultursektoren og skolesektoren.
Når det skal rapporteres om DKS-aktiviteten i året 2020, er det ikke mulig å komme utenom koronapandemien. Også DKS har merket konsekvensene av pandemien med mange kanselleringer. Men det er gledelig å kunne rapportere om at det tross alt har vært gjennomført mye aktivitet også i 2020.
Den desentraliserte DKS-modellen har vist seg å være en styrke under en pandemi hvor det har vært ulikt smittetrykk og ulike smittevernregler rundt om i landet. Modellen har gjort det mulig å gjennom føre forholdsvis mye aktivitet fordi det har vært mulig å tilpasse tilbudet helt ned til den enkelte skole.
Jeg er virkelig imponert over det arbeidet som har vært gjort over hele landet gjennom hele 2020 på tross av stadig skiftende rammevilkår.
Hensikten med denne rapporten er å gjøre rede for bruken av spillemidlene bevilget til DKS i 2020. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner gjennom Kulturtankens rapporteringskanaler – dksrapportering.no og DKS-portalen.
DKS ville ikke eksistert uten dedikerte, kreative og fleksible kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultursektoren og skolesektoren. Jeg er virkelig imponert over det arbeidet som har vært gjort over hele landet gjennom hele 2020 på tross av stadig skiftende rammevilkår.
Øystein Strand
direktør for Kulturtanken
Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn
ved Ståle Stenslie
Omfang og nøkkeltall
Omfanget av DKS-ordningen ble i 2020 tydelig innskrenket av smittevernstiltak i forbindelse med covid-19-pandemien. Skolene har fulgt trafikklysmodellen gjennom året og stengt ned undervisningen i henhold til lokalt smittetrykk og nasjonale regler. I vårhalvåret medførte det i første omgang en rekke avlysninger av kunstnerbesøk i skolen etter 12. mars. Mange hadde håpet på og planlagt en mer normalisert DKS-aktivitet i høsthalvåret, men nedstengning fortsatte i noe ulik grad ut året. Ulike smittevernregimer i landets fylker og kommuner har ført til lokal tilpasning av ordningen og ulike muligheter til å gjennomføre kunstnerbesøk.
Til tross for lavere aktivitet og mange avlysninger, fikk DKS-ordningen i samarbeid med utdanningssektoren allikevel satt kunst og kultur på dagsorden til alle landets 823 711 elever i de til sammen 3191 skolene i Norge.
elever
skoler
kunstmøter per elev
Kunstmøter
I gjennomsnitt fikk alle elever oppleve 1,8 kunstmøter i 2020. Det er nesten en halvering fra 2019 da snittet lå på 3,1 møter per elev. 2020 har på alle måter vært et unntaksår, og tallene kan derfor ikke sammenlignes. Samtidig er 1,8 kunstmøter et relativt høyt aktivitetsnivå i en så vanskelig periode.
En av hovedårsakene til at DKS-ordningen fungerer selv under en pandemi er at ordningen er lokalt forankret og styrt. Tett og nær samhandling med skolesektoren er videre suksesskriterier for å tilpasse seg lokale behov og muligheter. Utfordringene med samarbeid mellom kultur- og skolesektoren er sammensatte, og kontinuerlig oppfølgning er viktig.
Som forventet skjer nedgangen i antall kunstmøter både i grunnskolen (GS) og i videregående skole (VGS). I grunnskolen går antall kunstmøter ned fra 3,5 til 2,1 og i VGS ned fra 1,7 til 0,9. Samlet er nedgangen noenlunde likt fordelt på både GS og VGS. Pandemien er hovedårsaken. Samtidig kan det ikke utelukkes at også andre faktorer kan ha redusert aktivitetsnivået. De siste årene har det vært en generell nedgang i aktivitet. Dette skyldes blant annet økte utøverhonorar og generelt sett høyere kostnadsnivå. For 2020 er tallene så preget av pandemien at det er vanskelig å si noe om videre utvikling i antall kunstnermøter.
Selv om den samlede nedgangen i antall kunstmøter er stor, er det verdt å merke seg at en ren kvantitativ rapportering ikke gir informasjon om kvaliteten på kunstmøtene. Tendensen mot kunstmøter av lengre varighet fortsetter, noe som kan være et mer ressurskrevende format. Kunst- og kulturuttrykkenes ulike varighet antyder at mer tidkrevende formater, som for eksempel verksted, er utbredt innen kategoriene film, kulturarv, visuell kunst og kunstarter i samspill. Her er varigheten oftest mellom to og fem skoletimer. Litteratur, musikk og scenekunst domineres av kortere visningsformater og varighet på under to skoletimer, selv om vi ser at de lengre formatene også forekommer i disse kunstuttrykkene.
Kunstmøter per elev per år regnes ut ved å dele antall deltakere/publikum på antall elever i fylkeskommunene og direktekommunene.
2020 har på alle måter vært et unntaksår, og tallene kan derfor ikke sammenlignes. Samtidig er 1,8 kunstmøter et relativt høyt aktivitetsnivå i en så vanskelig periode.
i spillemidler
i disponible midler
Økonomi
De samlede registrerte disponible midler til ordningen er på 425 millioner i 2020. Av dette utgjør fylkenes, direktekommunenes og kommunenes egen finansiering 173,5 millioner. Det er en nedgang i egeninnsats på 52,9 millioner kroner sammenlignet med 2019. Det forklares ved at den nær halverte aktiviteten i DKS har medført besparelser på tilhørende kostnader. De fleste fylker har betalt ut honorar og RDO (reise, diett, overnatting) for avlyste forestillinger, men rapporterer samtidig at færre aktiviteter gjør at ikke alle spillemidler er brukt og dermed overføres til 2021. Dette kan bidra til å styrke aktivitetsnivået fremover.
Kvalitetsarbeid
Arbeidet med å utvikle ordningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid er viktig for hele DKS. Alle fylkeskommunene og direktekommunene arbeider aktivt med kvalitetsarbeid, men det er forskjeller i hvordan dette blir organisert og gjennomført. Kvalitetsarbeidet i 2020 ble preget av nedstengningen som inntraff i mars. Prosessen med sammenslåingen av flere fylker har også medført krevende arbeid ved at modeller for initiering, programmering, produksjon, mottakelse, evaluering og tilbakemeldinger må harmoniseres over tidligere fylkesgrenser. I fylker som ikke ble sammenslått, har eksisterende modeller blitt videreført – med enkelte mindre justeringer.
Digital formidling
Koronapandemiens trussel om en fullstendig nedstengning av DKS-tilbudet skapte et behov for nye digitale løsninger og digitale tilpasninger av eksisterende produksjoner. Det førte til en intensivering av arbeidet med digital formidling i DKS. Alle fylkeskommuner og direktekommuner har svart at de har tatt i bruk digital teknologi i kunst- og kulturformidlingen i DKS i 2020.
Da pandemien først rammet DKS, ble det tatt mange raske beslutninger om å prøve ut og eksperimentere med nye former for digital formidling. Målsetning med den omfattende bruken og utforskingen av digitale teknologier har vært å gi elevene DKS-tilbud også når det har vært umulig for utøvere å besøke skolene. Et stort antall DKS-administrasjoner, produserende kunst- og kulturinstitusjoner, utøvere, lærere og elever har i løpet av 2020 hatt befatning og fått erfaring med digitale DKS-tilbud. Rapporten «Plan B», utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kulturtanken, beskriver det store arbeidet som ble gjort for å utvikle nye digitale tilnærminger.
Nye typer, kombinasjoner og ulike former for digitale kunst og kultur kan fremover gi elevene en større kontakt- og erfaringsflate med flere av de over 3000 kunstopplevelsene som turnerte i ordningen i 2020.
Rapporten viser at digitale opptak av allerede fysiske og «analoge» kunstproduksjoner ikke alltid er egnet for digital formidling. Rapporten peker videre på at digital formidling ofte fungerer best i kombinasjon med «live» interaksjon og samhandling. Nye typer, kombinasjoner og ulike former for digitale kunst og kultur kan fremover gi elevene en større kontakt- og erfaringsflate med flere av de over 3000 kunstopplevelsene som turnerte i ordningen i 2020. Skolene kan også oppnå en større fleksibilitet i bruken av DKS-tilbud gjennom digital formidling.
I kjølvannet av nye digitale DKS-tilbud har det oppstått viktige oppfølgingsspørsmål knyttet til kvalitet, personvern, opphavsrett, honorering, informasjon til skolene og produksjonsprosesser.
Alle fylkeskommuner og direktekommuner har svart at de har tatt i bruk digital teknologi i kunst- og kulturformidlingen i DKS i 2020.
Bilde fra filmproduksjonen Geitbåten.
Foto: Maja Holand
Nyproduksjon
Den kulturelle skolesekken tilbyr et mangfold av aktuelle og relevante kunst- og kulturopplevelser til barn og unge i skolen. I takt med endringer både i samfunnet og i de kunstneriske uttrykkene er det viktig med et jevnt tilfang av nye produksjoner. Arbeidet har vært krevende grunnet korona, men de fleste fylkeskommuner og kommuner bidrar allikevel aktivt: 9 av 11 fylkeskommuner og 7 av 12 direktekommuner rapporterer å ha bidratt med egenproduksjon, samproduksjon eller finansiering av nyproduksjon til DKS i 2020. Aktivitetsnivået er samtidig lavere enn i normalår.
Bilde fra forestillingen «This is me», et samarbeidsprosjekt mellom DKS, musikk- og kulturskolen, kulturhuset og ungdomsskoler i Lørenskog. Foto: Siri Adorsen/Lørenskog kommune.
Mangfold og inkludering
Satsingen på mangfold og inkludering har som mål å bidra til at kulturlivet oppleves som relevant og representativt for befolkningen, at det oppleves som tilgjengelig og fremmer frihet og mulighet for den enkelte til å uttrykke seg. Samtlige fylker og direktekommuner rapporterer at de har arbeidet med dette i 2020. Utøvere, produksjoner og apparatet som elevene har møtt gjennom DKS har bidratt til å speile samfunnet og synliggjort forbilder og rollemodeller som fremmer mangfoldige og inkluderende fellesskap. Det har vært viktig å tilrettelegge for et mangfold av brukergrupper i DKS.
Eksempelvis turnerte Viken fykeskommune produksjonen HipHop, en dans og graffitiproduksjon spesielt rettet mot elever med funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemmede. Trøndelag, Vestland, Rogaland, Troms og Finnmark fylkeskommuner rapporterer også om produksjoner som er særskilt tilrettelagt for elever med spesielle behov.
Koronapandemien påvirket også mangfolds- og integreringsarbeidet. Flere planlagte produksjoner ble avlyst eller utsatt.
En positiv nyhet er at tross pandemien viste alle landets fylker for første gang produksjoner med samisk innhold i 2020. Alle de seks kunst- og kulturuttrykkene var representert. Det er fortsatt skjev fordeling mellom regionene når det gjelder volum på samiske produksjoner. Som før går det et skille mellom de samiske regioner i Nord-Norge og resten av Norge. I 2020 er denne tendensen noe endret, men det er fremdeles rom for mer jevnlig geografisk spredning av aktiviteter. Over 40 prosent av samiske aktiviteter er innen kulturarv.
Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med landets to målformer, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk. I 2020 inngikk fylkeskommunene Møre og Romsdal, Vestland, Vestfold og Telemark, og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa et samarbeid med Kulturtanken om å øke andelen nynorske produksjoner.
DKS-ordningen er i relativt god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Basert på hvor mange ganger utøvere har opptrådt, er fordelingen 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Det er regionale forskjeller, men samlet er kjønnsfordelingen innenfor normalen.
En positiv nyhet er at tross pandemien viste alle landets fylker for første gang produksjoner med samisk innhold i 2020. Alle de seks kunst- og kulturuttrykkene var representert.
Veien videre
Fra innrapporterte tall fremgår det at DKS-ordningen har stått seg relativt godt gjennom koronaåret. Pandemien er ennå ikke over, men erfaringene fra det første året med koronavirus viser at DKS som ordning står sterkt og er tilpasningsdyktig også ovenfor nye utfordringer og endringer både i kunsten og i verden.
Det er ikke minst takket være samarbeidet mellom alle som arbeider med DKS. De har dratt lasset sammen, delt av erfaringer og gjort hverandre sterkere.
Ståle Stenslie
avdelingsdirektør Forskning og utvikling (FoU) i Kulturtanken