I en hage på Øya i Trondheim henger det store og saftige epler i trærne.
Men går vi litt nærmere, ser vi noe merkelig. Eplene henger sammen med små, nyutsprunge epleknopper – en litt mer naturlig størrelse i tidlig juli.
Og egentlig henger de ikke fra treet i det hele tatt, men fra ståltråd som er surret rundt grenene.
– Jeg var her sent i går kveld for å henge opp eplene da det ble kaldt, sier noen og ler tørt:
– Likevel har kråkene klart å spise over halvparten av dem!
I dag er nemlig hagen et utendørs filmstudio, og under trærne øver stuntfolka på scenen som skal spilles inn sammen med skuespilleren.
Det er ikke bare ett kamerasett til stede; men to. Thea Sundet dokumenterer alt som skjer på og bak kamera for Den kulturelle skolesekken.
– Først og fremst håper jeg at barna synes filmen er bra i form av at den er underholdende, spennende og morsom.
Filmregissør Jon Vatne tar publikummet sitt på største alvor.
Vi møter ham helt i starten av innspillingsperioden til hans seneste prosjekt, kortfilmen Iris. I dag er planen å filme et fall fra et av epletrærne og en dramatisk politibiljakt.
Filmskaperen har lang erfaring med innhold for og med barn og unge.
Han har blant annet produsert dokumentarfilmen Togrøvere, som har blitt vist for tusenvis av elever gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS), i tillegg til å holde i flere filmverksteder for ungdom.
Iris blir den første filmen han lager spesifikt for målgruppen åtte til tolv år, og Vatne håper den kan inspirere til ettertanke.
– Jeg vil at barna stiller seg selv og hverandre spørsmål ved hva de har sett: Hva var sant? Er Iris snill eller slem? Hvorfor gjør hun som hun gjør?
Regissør Jon Vatne (til venstre) gjør seg klar for opptak.
Piller og enhjørninger
– Jon så den ville fantasien min og ville lage film av den.
Det sier ni år gamle Iris Haraldsen Buhagen, som spiller hovedkarakteren med samme fornavn. Manuset har hentet mye inspirasjon fra hennes kreative og energiske personlighet.
– Ideen til filmen kom fra at jeg ble oppmerksom på noen barns kreative forhold til sannhet. Jeg begynte å reflektere over når fantasi og lek glir over i løgn, og hva konsekvensene kan være, forklarer Jon.
I filmen er Iris en rampete spilloppmaker som har fortalt så mange utrolige historier til de rundt seg at det er ingen som tror på henne lenger.
Men hva skjer når hun faktisk har en helt ekstraordinær dag – hvor elementer som stjålne penger og piller, en bortkommen toåring og til og med en enhjørning dukker opp?
Utrolig, men troverdig
– Prosjektet utviklet seg til å fokusere på hvor viktig det er å møte barn med tillit, også når de selv gjør det nærmest umulig å bli trodd, forteller Jon, og peker på likhetene med fabelen Gutten som ropte ulv.
– Når dette premisset for filmen var satt handlet det egentlig om å gjøre hovedkarakterens reise så umulig å tro på som mulig, men samtidig troverdig.
Etterhvert ankommer filmens andre hovedrolle på sykkel, og blir tatt godt imot av både regissør og medskuespiller.
Regissøren tror fortellingen vil by opp til viktige samtaler mellom voksne og barn.
– Jeg tror de kommer til å se filmen med forskjellige blikk; at de fleste voksne vil se farer som karakterene i filmen møter, annerledes enn barn vil gjøre.
Et større utbytte for elever
Teamet bak Iris har fått 100 000 kroner av DKS Trøndelag til et helt spesielt formål: å lage en bakomfilm underveis som viser elevene hvordan en filminnspilling fungerer fra start til slutt.
Marit Bakken er produsent for film i DKS Trøndelag og presenterte bakomfilmprosjektet under Kulturtankens fagsamtaler om film i DKS i 2023.
Ideen til prosjektet har røtter tilbake i pandemiåret 2020, da lokale skoleelever egentlig skulle besøke innspillingen av storfilmen Alle hater Johan.
Plutselige restriksjoner og utsettelser satte en stopper for det fysiske møtet, og filmprodusentene i DKS-administrasjonen måtte tenke nytt.
– Vi lurte på hvordan vi kunne bruke pengene vi hadde satt av til dette, og kom på at vi kunne lage en bakomfilm. Det har vært en fin måte å gi elevene innblikk i filmproduksjon på, forteller Marit Bakken.
Gjennom prosjektet får elevene et unikt møte med regissøren av Alle hater Johan, samt skuespillere, manusforfatter Erlend Loe, komponisten og klippere – for å nevne noen.
Bakomfilmen brukes fremdeles i kombinasjon med formidlerbesøk, og Bakken gleder seg til å teste prosjektet på ny med en produksjon for de minste elevene.
– Alle som er involverte i produksjonen av både Iris og bakomfilmen er store talenter i det trønderske og norske filmmiljøet. Jeg stoler veldig på teamet bak.
«Elevene sitter igjen med et større utbytte av filmen ved å både ha filmskaper på besøk og arbeide med bakomfilmen. »
Tilbakemelding fra en lærer etter DKS-produksjonen Alle hater Johan.
Jon Vatne forteller at han ble inspirert av følelsene fra egen barndom i utviklingen av filmen:
– Som den kvelende følelsen av å få kjeft eller ikke bli trodd, eller frihetsfølelsen av å gå på oppdagelsesferd alene i skogen.
Jon Vatne mener bakomfilmen er nyttig for å lage et mer helstøpt produkt for elever i Den kulturelle skolesekken.
– Jeg vil vise barn hvordan profesjonell film lages. I DKS-opplegget vi turnerer med til Togrøvere har vi svært god erfaring med å vise hvordan film lages bak kulissene, forklarer han.
Inviterer elevene inn
Forrige gang det ble laget bakomfilm i Trøndelag, var det flere som delte på ansvaret. Denne gangen er det én kvinne ved roret.
Thea Sundet har utviklet flere dokumentarprosjekter, og jobber også i Newton-redaksjonen hos NRK Trøndelag. Hun er godt vant med å finne et formspråk som spiller på lag med målgruppen.
– Det er viktig å gi publikum en inngang til temaet, sier regissøren.
Hun planlegger blant annet å bruke stemmen til skuespiller Iris gjennom hele bakomfilmen.
– Det er en målgruppe som trenger en tydelig fortellerstemme. En person som snakker med dem på deres nivå.
Det paradoksale med å regissere en bakomfilm er at man egentlig skal unngå å regissere. Thea tillater seg likevel å iscenesette en liten «velkomst» for publikum:
En innspillingsassistent legger pekefingeren mot munnen og vifter oppmuntrende med hånda i retning filmsettet, som om hun ber seerne være stille i det de får følge med på innspillingen av den store actionscenen.
– Filmproduksjon er et veldig spennende tema for barn å lære om, men man må bruke riktige verktøy for at de skal få noe ut av det, mener regissøren.
En sluttet mentorsirkel
Thea og Jon møttes for første gang for 15 år siden på en skole ute i det trønderske havgapet. Jon var nyutdannet filmregissør og instruktør på Filmbussen, det omreisende filmverkstedet for ungdommer. Thea var deltaker.
– At Thea har utdannet seg som filmregissør og valgt filmen som yrke, er noe jeg er ekstremt glad for og ganske så stolt over, forteller Jon.
– Det føles på mange måter som om en sirkel er sluttet nå som jeg kan hyre Thea inn som regissør på bakomfilmen. Hun var øverst på ønskelisten min.
– Han er en mentor for meg, og vi har et nært forhold, sier Thea om samarbeidspartneren.
Hun var bare tolv år da han introduserte henne til fagfeltet. I sommer var det hun som reiste rundt med bussen for å lage film sammen med ungdom fra hele Trøndelag fylke.
– Jeg tenker på Jon som min litt rare onkel, sier hun og ler.
– Med forbilder føler man seg alltid litt som et barn.
Barn kan barnas språk
Det er lange dager for hovedrolleinnehaveren, og ikke så lett å holde fokus mellom slagene. Et filmsett betyr både mye venting og mange avbrytelser, og samme scene skal filmes flere ganger fra ulike vinkler.
– Det tar så lang tid å spille inn film, sikkert to uker! utbryter Iris.
Heldigvis er det egentlig ikke mer enn tre dager igjen før hun er ferdig.
– Godt barneskuespill er noe av det mest imponerende og virkningsfulle jeg vet, bemerker Jon.
Han medgir at det ikke er uten utfordringer å oppnå dette som regissør.
– Som med barn generelt gjelder det å beholde roen og ha overblikk. Man må tilpasse seg barna til enhver tid. Når de er klare gjelder det å henge på med kamera, for da sitter ofte spillet perfekt.
Et viktig grep er å la de minste barna være barn, i stedet for å «spille».
– Gutten i filmen er rett og slett bare seg selv og forholder seg til Iris-karakteren som lekekamerat. Og godt er det, for et barn vet mye bedre enn meg hvilke fakter og ord et barn ville brukt, poengterer regissøren.
Noen nyttige triks lærer man seg underveis. For eksempel kan det være mye mer spennende for en liten gutt å lete etter glitrende sprettballer i buskaset enn stjålne femhundrelapper.
Fryktløs filmstjerne
Iris faller fra epletreet igjen og igjen, helt til stuntet sitter. Hun er tilsynelatende fryktløs.
Etter hvert spør hun om et minutts pause – er hun sliten? Neida, hun har bare lagt merke til trampolinen i hjørnet av hagen, og løper bort for å hoppe noen hopp.
Det er godt å ha med en trygg og god venn på jobben. – Dette er den eldste bamsen min, han heter Reven og har hull i rumpa!
Iris er ikke helt sikker på hva Den kulturelle skolesekken er for noe, men gleder seg tydelig til at vennene på skolen får se filmen når den er ferdig.
– Da skal vi se den sammen i klasserommet, sier hun med et smil.
Se et klipp fra bakomfilmen:
Fakta om Iris
- Skrevet av Jon Vatne og Anna Lian.
- Fikk produksjonsstøtte av Norsk filminstitutt i 2022.
- Produksjonsselskap er Syden Pictures AS.
- Målgruppe i DKS er 3.-7. klasse.
- Planlagt premiere på filmfestivaler våren 2024.
- Les mer om Iris
Fakta om Jon Vatne
- Filmregissør og produsent.
- Har en mastergrad i dokumentarfilmregi fra Høgskolen i Lillehammer.
- Har blant annet regissert kortfilmene Psykonauten (2015) og Mågaluf (2018), og har vunnet flere norske og internasjonale priser.
- Produserte dokumentarene Togrøvere og Kunsten å lage kunst som begge har turnert i DKS.
- Les mer om Togrøvere
Fakta om Bakomfilm
- Ideen kom etter at DKS Trøndelag finansierte en bakomfilm til Alle hater Johan i 2020, produsert i samarbeid med Nordisk Film.
- Bakomfilmen følger en filminnspilling fra start til premiere.
- Målet er å vekke interesse for filmproduksjon blant skoleelever.
- DKS-produksjonen Alle hater Johan er på turné i på ungdomsskole og vgs. i Trøndelag høsten 2023. Les mer her.
En smakebit på det endelige produktet: stillbilde fra kortfilmen «Iris».
Alle bilder: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken.
Relaterte artikler
Reisen hjem
Han rømte fra Hallingdal etter en trøblete ungdomstid. Han reiste tilbake for å vise hva det hadde blitt av ham. Vi ble med da Berat Jusufi, hovedpersonen i filmen Krigere, dro tilbake for å vise filmen om sitt liv.
– Jeg håper filmen kan få noen til å føle seg mindre alene
Nora Nivedita Tvedt vil lage film for å møte mennesker. Med «Fuckings adoptert» inviterer hun skoleelever med på en indre reise.
Når opplevelsen er målet
Naturfaglærere hadde regien da fire kunstnere, med naturen som mektig kulisse, ga elever fra Ålesund vgs en dag av de sjeldne.