Årsrapporten for 2024 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.
Forord
Den kulturelle skolesekken (DKS) som nasjonalt program for formidling av kunst og kultur til barn og unge er unikt på verdensbasis.
Denne årsrapporten gir et overblikk over DKS i 2024. Det finnes mange lignende satsinger rundt i Europa, men ingen som så bredt samler aktører på tvers av statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og som involverer så mange aktører på skolefeltet og kulturfeltet. Dette blir lagt merke til internasjonalt, og vi har blant annet tatt imot delegasjoner fra Cardiff i Wales og fra det svenske kulturrådet og bidratt med info om ordningen utenfor landets grenser.
Det brede mangfoldet av enkeltutøvere, frie kompanier og institusjoner som bidrar inn i DKS, er alle nødvendige i et kulturelt økosystem som skal sikre at alle barn og unge i norsk skole skal få et likeverdig kunst- og kulturtilbud, i tråd med de nasjonale målene. Nasjonalt har Kulturtanken over flere år samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og KS om forankringen mellom sektorene, og på de ulike visnings- og fagarenaene i ordningen foregår det fortløpende dialog om de ulike kvalitetene som kjennetegner ordningen.
Det er sentralt for oss med nasjonalt ansvar for DKS å sikre både høy kunstnerisk kvalitet og god formidling, og samtidig anerkjenne andre kvaliteter ved ordningen som gir læringsutbytte og bidrar til både danning og utdanning.
De ansatte i DKS-administrasjonene har en nøkkelposisjon. Det er her ordningen programmeres, og her sikres planlegging, forankring og tilrettelegging av de ulike kunstmøtene. Dialogen med skolene og utøverne fordrer fleksibilitet og kunnskap om både kunst og skole. Siden 2022 har antall ansatte som gjør denne jobben, gått noe ned. Fra 2023 til 2024 har det stabilisert seg, men vi ser en eventuell videre nedgang som en risiko for ordningen.
DKS-ordningen skal være relevant for barn og unge og være mangfoldig. Slik kan den bringe frem ulike og nye perspektiver gjennom kunst- og kulturopplevelser og bidra til å løfte de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og tegnspråk. Vi så i 2024 en del eksempler på at skoler noen steder i landet takket nei til produksjoner som på forskjellige måter provoserte med tematikk om særlig kjønnsmangfold, skeiv kultur og seksualitet. Dette utløste debatter lokalt og nasjonalt om hva som hører hjemme i en ordning for barn og unge, og på et overordnet nivå om hva kunstens rolle er – både i skolen og i samfunnet for øvrig.
På den måten kan det hevdes at kunstopplevelsene i DKS nettopp fyller rollen kunsten skal ha: å bringe viktige temaer til torgs og åpne for diskusjon om verdier og representasjon. Det skal være en armlengdes avstand mellom kunsten og politikerne, og samtidig må man anerkjenne at skolen som arena legger noen særlige rammer som de som programmerer, og de som møter elevene på skole og institusjoner, må forholde seg til.
Vi har opplevd diskusjonene som har etterfulgt kritikken som fruktbare, fordi de har satt fingeren på kjerneverdier som kunstnerisk kvalitet, autonomi, mangfold og representativitet. Disse temaene har også vært sentrale i kvalitetsdiskusjonene på de ulike nettverksarenaene for DKS. Ytringsfrihet og kunstens rolle i samfunnsdebatten er viktige temaer også i DKS. Det er et sunnhetstegn og viser at ordningen er relevant og står i et forhold til bevegelser i samfunnet og verdenspolitikken.
DKS ble styrket med 20 millioner i friske spillemidler i 2024. Dette er et signal fra regjeringen om ordningens sentrale posisjon i norsk kulturpolitikk, og det er nødvendig for å møte prisveksten. Den er særlig merkbar på utgifter til transport og overnatting, tjenester som ordningen er avhengig av. Rapporten viser en nesten ubetydelig nedgang på -0,1 i antall kunstmøter per elev. Dette er likevel en synkende trend som vi ønsker å snu.
DKS når alle barn og unge i Norge, uansett hvem de er, hvor de bor, og hvem foreldrene deres er. Derfor vil jeg takke alle kunstnere, teknikere, formidlere og alle andre som møter elevene, samt alle ansatte i DKS-administrasjoner og på skolene, våre partnere i UH-sektoren som bidrar med kunnskapsutvikling, og alle statlige, fylkeskommunale og private virksomheter for innsatsen dere legger ned. Dere bidrar til å bygge den kulturelle grunnmuren som er med på å sikre et åpent og demokratisk samfunn, og til å bygge ned ulikheter i samfunnet.
Ytringsfrihet og kunstens rolle i samfunnsdebatten er viktige temaer også i DKS. Det er et sunnhetstegn og viser at ordningen er relevant og står i et forhold til bevegelser i samfunnet og verdenspolitikken.
Matias Hilmar Iversen
direktør for Kulturtanken
Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn
Nasjonale mål
Rapporten for 2024 viser at DKS i stor grad bidrar til å oppfylle de nasjonale målene for ordningen. Elevene fikk i snitt 2,9 kunst- og kulturopplevelser gjennom DKS, og ordningen tilbys i alle fylker og kommuner – med tiltak som sikrer bredde, kvalitet og geografisk spredning.
Innholdet i DKS speiler et økende mangfold av uttrykk, tematikker og utøvere, og mange produksjoner bidrar aktivt til elevenes danning og læring i samspill med skolens mål og læreplanverk. Samarbeidet mellom kunst- og utdanningssektoren er styrket, blant annet gjennom utviklingsprosjekter, visningsarenaer og partnerskap med lærer- og kunstutdanninger.
DKS spiller også en viktig rolle i språkpolitikken, med et relativt stort antall produksjoner på nynorsk, samiske språk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.
Til sammen viser rapporteringen at DKS fortsatt er en nasjonal ordning med lokal forankring og stor gjennomslagskraft – og et viktig virkemiddel i arbeidet med å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for alle barn og unge i Norge.
Omfang og nøkkeltall
Omfanget av DKS-ordningen er godt og relativt stabilt i forhold til nivået før covid-19. I samarbeid med utdanningssektoren setter DKS-ordningen kunst og kultur på dagsordenen til alle landets 820 718 elever i de til sammen 3 110 skolene i Norge. Flere tusen DKS-produksjoner gir nær 50 000 arrangementer til alle elever i skolen. Med det setter ordningen preg både på skolen og på det nasjonale kunst- og kulturtilbudet. Det speiles også i følgende nøkkeltall for kunstmøter og økonomi.
elever
skoler
kunstmøter per elev
Kunstmøter
Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 2,9 i 2024.
Med 2 365 582 deltakere totalt inkluderte programmet film, kulturarv, scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst, der elever i grunnskolen deltok i gjennomsnitt på 3,3 kunstmøter og elever i videregående skole på 1,5. Det utgjør en liten nedgang på samlet -0,1 kunstmøter sammenlignet med året før.
Tallene understreker programmets rekkevidde og evne til å engasjere unge i et bredt spekter av kulturelle uttrykk som bidrar til deres personlige utvikling. Ordningen når dermed godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av virksomheten. Andre viktige faktorer som må hensyntas, er møtenes kvalitet og varighet.
Mange av møtene har vært av lengre varighet, noe som sikrer dybdelæring og gir elevene anledning til å engasjere seg grundig i kunst- og kulturinnholdet. Kvaliteten på tilbudene har vært gjennomgående høy, noe som understrekes av positive evalueringer og tilbakemeldinger fra både elever og lærere.
Økonomi
DKS hadde samlede disponible midler på 589,9 millioner kroner i 2024, hvorav 350 millioner kom fra spillemidlene. Dette utgjør en robust økonomisk ramme som har muliggjort god gjennomføring av tilbudet lokalt, selv om ordningen fortsatt utfordres av bortfallet av øremerkede midler til nyproduksjoner. Denne endringen krever nøye økonomisk planlegging og strategiske prioriteringer for å sikre fortsatt utvikling og relevans i programtilbudet.
Kommunene og fylkeskommunene bidrar også med betydelige egne midler, som utgjør en vesentlig del av ordningens samlede økonomiske grunnlag. Fremover vil det være viktig å overvåke hvordan kostnadsøkninger og endringer i finansiering påvirker aktivitetsnivået og tilbudet til elevene.
DKS spiller også en viktig rolle i språkpolitikken, med et relativt stort antall produksjoner på nynorsk, samiske språk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.
Årsverk
Samlet antall årsverk til DKS-arbeid i fylkeskommuner og kommuner var 175,4 – en nedgang på 10 % siden 2022. Samtidig med denne reduksjonen i den administrative og faglige kapasiteten i ordningen har de enkelte kommunene tatt grep for å effektivisere DKS-arbeidet innenfor tilgjengelige stillingsressurser.
Videre nedgang i årsverk vil være en kritisk faktor for DKS’ evne til å opprettholde både kvalitet, volum og utviklingsarbeid. En velfungerende DKS-ordning forutsetter tilstrekkelig bemanning, med nødvendig fagkompetanse og kapasitet til koordinering, dialog, oppfølging og nyutvikling i hele landet.
Utviklingsarbeid
Kvalitetsarbeid er en grunnpilar i Den kulturelle skolesekken og avgjørende for å sikre et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til alle elever. DKS-administrasjonene benytter ulike modeller for kvalitetsutvikling, med vekt på både kunstfaglig innhold, formidlingskvalitet og relevans for skole og elever.
Programforslag vurderes av fagansvarlige, ofte i samarbeid med fagråd eller referansegrupper, som i DKS Bærum og Østfold. Oppfølging under turné er en viktig del av kvalitetsarbeidet – som i DKS Innlandet og Oslo, der produksjonsbesøk danner grunnlag for faglige vurderinger. Elevinvolvering benyttes aktivt i flere enheter, som juryklasser i DKS Finnmark og testskolesamarbeid i DKS Akershus. Samarbeid med profesjonelle miljøer bidrar også til kvalitet, som Brageteatret i Buskerud og erfaringsdeling med DKS Trondheim i Trøndelag.
Lokal forankring er også en viktig del av kvalitetsarbeidet. Mange kommuner samarbeider med lokale kulturinstitusjoner og trekker inn lokal kulturarv, for eksempel gjennom museer og historielag.
For videre utvikling er det avgjørende å styrke deling av erfaringer, sikre metodisk evaluering og videreutvikle elevers medvirkning. Tilstrekkelige ressurser og kunstfaglig kompetanse – både lokalt og nasjonalt – er som nevnt kritiske momenter for å opprettholde og utvikle kvaliteten i DKS fremover.
Samarbeid med skolen og DKS’ relevans for opplæringen
Et nært og systematisk samarbeid med skolene er avgjørende for at Den kulturelle skolesekken skal oppleves som en relevant og integrert del av opplæringen. Flere fylkeskommuner og direktekommuner har i 2024 videreført og forsterket tiltak for å styrke dette samarbeidet, både gjennom tettere kontakt med enkeltskoler og gjennom strukturerte tiltak som samlinger, fagråd og programråd. DKS Innlandets regionale dagssamlinger og DKS Rogalands faste møter med kulturkontakter er eksempler på tiltak som legger til rette for bedre dialog og forankring.
Mange DKS-enheter involverer lærere, elever og kulturkontakter i programmeringen, som juryklasser i Finnmark og testskoler i Akershus – tiltak som styrker eierskap og relevans. Samtidig øker bevisstheten rundt koblingen til læreplanverket. Enheter som Rogaland og Vestland samarbeider med opplæringsavdelinger for å synliggjøre hvordan produksjoner støtter skolens mål, og DKS Oslo har styrket satsingen mot videregående med en prosjektstilling og tiltak som «Kulturmøte for VGS».
Flere tilbyr også skreddersydde opplegg. DKS Telemark legger til rette for linjespesifikke valg, mens DKS Oslo tilbyr bonusproduksjoner med faglig tilknytning. I Troms har et samarbeid med utdanningsetaten resultert i en produksjon som formidler Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – et godt eksempel på kunstens relevans i skolefaglige og samfunnsaktuelle sammenhenger.
For å lykkes videre må DKS fortsette å utvikle fleksible løsninger som tar hensyn til skolens behov og rammer. Kritiske faktorer for utviklingen er økt dialog med opplæringssektoren, videreutvikling av verktøy for å synliggjøre læreplanrelevans, og mer systematisk involvering av både lærere og elever. God lokal forankring, differensierte tilbud og høy faglig kvalitet er avgjørende for at DKS skal være en reell ressurs i skolens arbeid med danning og læring.
Medvirkning og medbestemmelse
Medvirkning fra barn og unge er et viktig fokusområde i DKS, og rapporteringen fra 2024 viser et stort mangfold av metoder og modeller for å involvere elever i planlegging, produksjon og evaluering av tilbudet. Det er særlig elevmedvirkning som er mest fremtredende, men også lærere, kulturkontakter og fagpersoner bidrar aktivt i ulike deler av utviklingsarbeidet.
Flere fylkeskommuner har etablert strukturer for elevmedvirkning som elevråd i Oslo, Bærum og Lørenskog. Trondheim involverer Ungdommens bystyre og har etablert nytt ungdomspanel. Medvirkning skjer også i produksjonsfasen, som referanseklasser i Tromsø, elevarrangørkurs i Oslo og testvisninger i Telemark og Østfold.
Evaluering benyttes aktivt, både digitalt og gjennom fysiske møter. Akershus kombinerer loggføring og testvisninger, Bærum vektlegger dialog, og Trondheim bruker tilbakemeldinger i planleggingen. Kommunerapporteringen viser stor variasjon i medbestemmelse: 118 kommuner rapporterer aktiv involvering, mens 138 har lite eller ingen – men flere er i gang med forbedringer.
For å styrke feltet videre er det avgjørende med økt bevissthet rundt forskjellen mellom medvirkning og medbestemmelse, og tydelige strategier for hvordan barn og unge faktisk kan påvirke hvilke produksjoner de får oppleve i DKS. Kritiske utviklingspunkter er å forankre medvirkning som en systematisk del av hele programsyklusen, sikre god metodestøtte til DKSadministrasjonene og etablere bedre modeller for medvirkning også i kommuner der dette i dag er svakt utviklet.
God lokal forankring, differensierte tilbud og høy faglig kvalitet er avgjørende for at DKS skal være en reell ressurs i skolens arbeid med danning og læring.
Kulturelt mangfold i DKS
Et av hovedmålene for Den kulturelle skolesekken er å formidle et tilbud som både oppleves som relevant, og som representerer et kulturelt mangfold – i innhold, uttrykk og utøvere. Rapporteringen fra 2024 viser at mange fylkeskommuner og direktekommuner arbeider langsiktig og strategisk med dette målet, selv om forståelsen av begrepet mangfold varierer. Mange inkluderer også perspektiver som kjønn, funksjonsvariasjon og sosial bakgrunn i sitt mangfoldsarbeid.
Flere DKS-enheter viser til produksjoner som tematiserer identitet, utenforskap og diskriminering, og flere arbeider bevisst med representasjon blant utøvere. Samiske og kvenske produksjoner står sterkt i nordlige fylker, mens enkelte steder, som Vestland og Oslo, også har fokus på språkvariasjon og sosial ulikhet.
Direktekommuner som Trondheim og Bergen integrerer mangfold i både tematikk og målgrupper, blant annet gjennom samarbeid med lokale aktører og tilrettelagt opplæring. Bærum kobler mangfold til nye uttrykksformer og formidlingsmetoder.
Det er fortsatt behov for mer kunnskap om representasjon og hvem som faktisk nås med DKS. Flere enheter ønsker å utforske publikumsmangfold nærmere. Et viktig tiltak i 2024 var Nasjonal arena for Tilrettelagt, der kunst og funksjonsvariasjon sto i sentrum, med produksjoner tilpasset spesialskoler og kunstnere med funksjonshindringer.
DKS-ordningen er i god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt, er 53 % kvinner og 47 % menn. Det er regionale forskjeller, men samlet kan fordelingen beskrives som god.
Videre arbeid bør fokusere på styrket innsikt i både innholds- og publikumsmangfold, utvikling av flere inkluderende produksjoner, og representasjon blant utøvere. Et balansert mangfoldsperspektiv i hele programsyklusen – fra planlegging til formidling – bidrar til at DKS kan speile og nå hele bredden av barn og unge i Norge.
Samisk kunst og kultur i DKS
Det ble gjennomført 1867 arrangementer med samisk innhold, tilsvarende 4,0 % av det totale DKS-tilbudet. Totalt 106 001 elever deltok i 163 produksjoner. Kulturarv sto for flest arrangementer (37 %), mens musikk nådde flest deltakere (30 %). Litteratur var minst representert med 9 % av arrangementene og 6 % av deltakerne.
Satsingen på samisk innhold varierer betydelig. DKS Trøndelag og DKS Troms og Finnmark hadde høyst andel arrangementer med samisk innhold (19 % hver), mens DKS Telemark og Vestfold hadde færrest. Flere enheter, som Oslo og Innlandet, har etablert strukturer med dedikerte produsenter for å styrke samisk innhold.
Direktekommunene viser ulik satsing – noen, som Bergen og Asker, har utviklet egne produksjoner, mens mange er avhengige av fylkeskommunale tilbud. Omtrent halvparten av kommunene har ikke samiske produksjoner, ofte med henvisning til manglende tilfang av gode produksjoner.
Nasjonale minoriteter i DKS
I 2024 var nasjonale minoriteter tema i 142 produksjoner, tilsvarende 3 % av DKS-produksjonene. Kulturarv (27 %) og visuell kunst (23 %) sto for flest arrangementer. Scenekunst nådde flest deltakere (28 %), mens litteratur og visuell kunst nådde færrest (9 % hver).
Alle fylkeskommuner tilbød produksjoner med tematikk om nasjonale minoriteter i 2024, med størst omfang i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Samtidig rapporterer over 80 % av kommunene at de i liten grad ivaretar dette temaet selv eller er avhengige av fylkeskommunale tilbud. DKS Innlandet har gitt én produsent ansvar for nasjonale minoriteter, med fokus på dialog og relasjonsbygging – en god modell for videre utvikling.
Mangelen på tilgjengelig og lokalt relevant innhold trekkes fortsatt frem som en utfordring. En nasjonal innsats for å styrke produksjonsgrunnlaget og tydeliggjøre skillet mellom ulike minoritetsgrupper er avgjørende, i likhet med langsiktig samarbeid med aktuelle miljøer for å sikre forankring og relevans.
Et viktig tiltak i 2024 var Kulturtankens DKS-forum om nasjonale minoriteter og samisk innhold, hvor alle de fem nasjonale minoritetene og samiske representanter bidro. Forumet skapte rom for kunnskapsdeling og viste frem produksjonen F*CK F*CK F*CK som tematiserer forsoning og historisk urett.
Nynorsk og språk i DKS
I 2024 ble 447 DKS-produksjoner rapportert å være på nynorsk – tilsvarende 11 % av alle planlagte aktiviteter nasjonalt, opp fra 9 % i 2023. Dette samsvarer med andelen elever med nynorsk som hovedmål i grunnskolen (11,2 %). Alle fylkeskommuner og nesten alle direktekommuner har hatt nynorsktilbud, med størst aktivitet i Vestland (142 produksjoner).
Flere fylker og kommuner samarbeider med nynorske kulturinstitusjoner og har god dekning i nynorskkommuner, mens enkelte bokmålskommuner oppgir at de ikke tilbyr nynorsk, fordi målformen ikke er representert lokalt. Prosjektet Meir nynorsk i DKS har bidratt til økt produksjon og turnévirksomhet på nynorsk. Samtidig er det variasjon i hvordan språk prioriteres.
Tegnspråk er også styrket: Tre DKS-enheter (Akershus, Bergen og Trondheim) rapporterer tegnspråkproduksjoner i 2024, mot kun én i 2023.
Et viktig tiltak i 2024 var Kulturtankens DKS-forum om nasjonale minoriteter og samisk innhold, hvor alle de fem nasjonale minoritetene og samiske representanter bidro.
Nye produksjoner i DKS
Utvikling av nye produksjoner er en viktig del av DKS-ordningens fornyelse og kvalitet. Alle fylkeskommuner og direktekommuner bidrar til nyutvikling, enten som produsenter selv eller i samarbeid med eksterne aktører. Omfanget varierer betydelig – fra over 20 nye produksjoner årlig i enkelte fylker, som DKS Innlandet og Buskerud, til mer begrenset aktivitet andre steder.
Initiativ til nye produksjoner skjer på ulike måter: via DKS-portalen, samarbeid med institusjoner eller som egeninitierte prosjekter. Eksempler inkluderer DKS Askers videreutvikling av «Joik Lab» til barneformat, Lørenskogs flerspråklige konsert The Global Music Challenge, og DKS Troms’ samarbeid om den kritikerroste forestillingen F*CK F*CK F*CK, basert på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Mange DKS-enheter samarbeider bredt med kunst- og kulturaktører regionalt og nasjonalt, som Beaivváš, TIFF, Transform og Kvääniteatteri. Dette gir tilgang til ny kompetanse og nytt innhold.
Et viktig utviklingstrekk er bruken av nye formidlingsmodeller og teknologi. Flere DKS-enheter eksperimenterer med hybridformater, geolokaliserte vandringer, spillintegrasjon og lydbasert formidling. Eksempler er DKS Møre og Romsdals Mørke fortet i Minecraft, DKS Bærums digitale kalkvandring og DKS Akershus’ «live cinema»-produksjon My Digital Twin. DKS Agder har testet kunstig intelligens i produksjoner og deltok sammen med flere andre i pilotprosjektet DKS-digital via Elevkanalen.
Kritiske faktorer for videre utvikling er tettere samarbeid med kunstfeltet, tilgang til teknologisk infrastruktur og produksjonskompetanse, og balanse mellom fysisk og digital formidling.
Visningsarenaer og laber i DKS
Visningsarenaene i DKS fungerer som faglige møteplasser og diskusjonsrom for nye produksjoner og bidrar til kvalitet, mangfold og fornyelse i tilbudet. I 2024 ble SPOR, Øyepå, Komma, Arena Film, Marked for musikk, Markedet for scenekunst og fagarenaen Fagbox arrangert med bred deltakelse fra DKS-enheter, fagmiljøer, kunstnere og formidlere. Felles for arenaene er at de kombinerer visninger med faglig påfyll, nettverk og samarbeid.
DKS-LAB, DKS-LAB for kritikere, Littlab og DKS-LAB for tradisjonshåndverk er utviklingslaboratorier som gir rom for eksperimentering og produksjonsutvikling, henholdsvis innen visuell kunst, kritikk, litteratur og tradisjonshåndverk. I 2024 deltok over 50 utøvere i slike laboratorier. Involvering av elever i utviklingsfasen er et viktig grep for å sikre kvalitet og relevans.
Tiltak for videre utvikling er å styrke nasjonal koordinering, sikre ressurser for kunstnerdeltakelse, og legge til rette for systematisk erfaringsdeling mellom arenaene og de ulike labene. Arenaene og labene kan også brukes aktivt for å fremme representasjon, tverrfaglighet og nye formidlingsformer.
Arenaene og labene kan også brukes aktivt for å fremme representasjon, tverrfaglighet og nye formidlingsformer.
Samarbeid med kultur- og kunnskapssektoren
Alle fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer samarbeid med kulturinstitusjoner i 2024, særlig innen visuell kunst, scenekunst og kulturarv. Samarbeidet er hovedsakelig lokalt forankret og ofte videreføring av eksisterende relasjoner. De mest omfattende samarbeidene finnes i DKS-enhetene i blant annet Agder, Akershus, Oslo, Troms og Trøndelag.
Flere samarbeider også med universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer. Dette inkluderer forskningsprosjekter om DKS’ betydning i skolen (bl.a. Stavanger og Østfold), ph.d.-løp knyttet til kunstmøter og dataspill (Møre og Romsdal), og utvikling av formidlingsmetoder i samarbeid med kunst- og lærerutdanninger (Akershus, Oslo, Tromsø m.fl.).
Undervisningsopplegg for lærerstudenter er etablert ved blant annet UiT, Nord Universitet og Universitetet i Innlandet. DKS bidrar også i kunstutdanningene, som Barnebokinstituttet og musikkonservatorier.
Kritiske faktorer fremover inkluderer å:
- utvide samarbeidet med forskningsmiljøer for å styrke kunnskapsgrunnlaget
- øke tilgangen til DKS i lærerutdanningene for å sikre forankring i skolens praksis
- stimulere til nye samarbeidsformer med kulturinstitusjoner for produksjon og utvikling
2024 har vist at DKS kan kombinere kontinuitet og fornyelse – og at feltet står samlet om ambisjonen om å nå alle barn og unge med kunst og kultur av høy kvalitet.
Veien videre
Rapporteringen for 2024 viser at Den kulturelle skolesekken fortsatt er en robust og levende ordning – med imponerende bredde i tilbud, sterk faglig innsats og betydelig utviklingsarbeid i hele landet. Arbeidet med kvalitet, medvirkning, mangfold og samarbeid er i kontinuerlig bevegelse, og det er mange gode eksempler på nytenkning og forankring – både i skolen og i kunst- og kultursektoren.
Samtidig avdekkes det områder som krever særlig oppmerksomhet fremover. Flere rapporterer om utfordringer knyttet til økonomi, kapasitet og ulikhet i ressursgrunnlag. Det er fortsatt store variasjoner i medvirkning, språktilbud og tilgang på samisk og mangfoldsrepresentert innhold. Både de teknologiske mulighetene og den digitale infrastrukturen i DKS er i utvikling, men krever videre koordinering og investering for å komme hele feltet til gode.
Samarbeidet med kulturinstitusjoner og kunnskapssektoren er omfattende og viktig, men potensialet for forskning, metodeutvikling og profesjonsforankring i lærerutdanningene bør i enda større grad realiseres. De nasjonale visningsarenaene og laboratoriene bidrar sterkt til faglig fornyelse, men kan i større grad brukes strategisk for å støtte representasjon og innovasjon.
2024 har vist at DKS kan kombinere kontinuitet og fornyelse – og at feltet står samlet om ambisjonen om å nå alle barn og unge med kunst og kultur av høy kvalitet.
Vi takker alle som arbeider i og med DKS, for innsatsen i året som har gått. Gjennom deres arbeid gir dere barn og unge over hele landet mulighet til å oppleve kunst og kultur – og til å forstå seg selv og verden litt bedre. Veien videre krever samarbeid, kunnskapsdeling og felles løft – og vi ser frem til å gå den sammen.
Ståle Stenslie
avdelingsdirektør for kunnskapsutvikling, kunst og skole i Kulturtanken
Last ned rapporten
Foto i denne artikkelen: Marte Glanville/Kulturtanken, Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken og Erik Brandsborg/Kulturtanken.
Bildene inkluderer produksjonene «Reggae må ut til barna», «Himstregimser og andre duppeditter», «Stillheten» av Ingri Fiksdal, «F*CK F*CK F*CK» og «Capiche !».