Skaperglede og engasjement: Fagfornyelsen bereder veien for mer kunst i skolen

Av Liv Klakegg Dahlin, instituttleder, Institutt for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet

GLEDE OG SPENNING preget miljøet innen skole-, kunst- og kulturfeltet da DKS skulle i gang for over tjue år siden. Spørsmålene var store og diskusjonene mange. Hvordan skulle aktivitetene og organiseringen best gjennomføres? Hvordan sikre best mulig opplevelse av kunstmøtet for elevene? Hvordan skulle skolen være klar for å ta imot alt det nye, spennende og fantastiske som kunsten kunne bidra med i skolen?

Ved Institutt for estetiske fag gikk også diskusjonen høyt. Store vyer og flammende innlegg preget tiden før DKS kom i gang og under oppstartstiden. Hvordan skulle vårt faglige miljø med sin bredde fra pedagogikk, lærerutdanning og ulike kunstneriske felt delta i DKS? Hvordan kunne vi bidra til å sikre ulike innfallsvinkler til det beste for elever, skole og kunst- og kulturfelt?

Instituttet var fra starten av aktivt med gjennom store DKS-prosjekter som formidling av elektronisk kunst til mange hundre elever i Osloskolen. Våre ansatte arbeidet som formidlere og fortellere gjennom ulike kunstprosjekter. Vi formidlet om DKS og forsket på DKS. Våre studenter fikk sin innføring, masterstudenter skrev om DKS, til og med en ph.d.-avhandling omhandlet DKS. Skoleutvikling gjennom DKS ble det feltet vi særlig deltok i. Siden 2006 har vi sammen med Utdanningsetaten i Oslo kommune aktivt arbeidet for å utvikle det langsiktige DKS-arbeidet i skolen.

Situasjonen nå, etter tjue år, er nok annerledes enn den var da, og selv om mange opplever at formen har begynt å sette seg, så utvikles DKS stadig videre. Høsten 2020 ble fornyelsen av skolen (LK20) iverksatt. LK20 legger til rette for kunst- og kulturaktiviteter i skolen. Jeg vil peke på noen av de mulighetene som ligger i LK20 for  DKS. LK20 legger økt vekt på skaperglede, engasjement, nysgjerrighet, undring, kritisk tenkning, identitet og mangfold. Dette skal være et fundament for alle skolens fag.

Det fokuseres også på dybdelæring. Med det menes elevens mulighet til å konstruere varig forståelse. Eleven skal få bruke evnene sine til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring. For å sikre dybdelæring er målsettingen at eleven får mulighet til å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fageller kunnskapsområder.

I tillegg legges det vekt på tverrfaglighet, noe som blant annet synliggjøres gjennom de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Alt dette legger til rette for nettopp arbeid med ulike kunst- og kulturuttrykk i skolen, som faglig innhold og som metodisk inngang og tilnærming til læringsinnholdet. De tverrfaglige temaene bidrar også til at elevene får mulighet til å utvikle egen identitet, motivasjon og mestringsopplevelse. Her ligger et mulighetsrom for DKS i samarbeid med lærere og skolene.

Det finnes enda en inngang til å se på hvordan fagfornyelsen legger til rette for kunst- og kulturaktiviteter i skolen. Det er det sentrale kompetansebegrepet som dukker opp i alle fag, der det lille ordet og er helt sentralt. Elevene skal ha både kunnskap og ferdighet, de skal vite, og de skal kunne bruke det de vet. Det vil si at det legges vekt både på aktivitet og på at elevene skal lære ved å gjøre.

Kompetansebegrepet rommer også at eleven skal kunne mestre, anvende og bruke kunnskap til å løse oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Dette kan sees på som et skreddersydd utgangspunkt for å ta i bruk kunst- og kulturaktiviteter i skolen. Kunstprosesser med høy grad av elevmedvirkning, der sluttresultatet har en såkalt open end, bidrar til dette. Der skapes det rom for ulike måter å løse oppgaven på, og det åpnes for elevenes egne ytringer og engasjement. Det krever kunnskapsinnhenting, ferdighetstrening og at elevene anvender og bruker kunnskapen, forhandler og samarbeider.

Erfaringen fra prosjekter vi ved Institutt for estetiske fag har gjennomført gjennom SKUP i perioden 2006–2021, er at når oppgavene og prosessene er gjennomtenkte og gode, oppstår engasjement, nysgjerrighet, utforskertrang, skaperglede og motivasjon til læring. Elever er villige til å gå langt for å innhente og lære seg det fagstoffet de trenger for å løse en oppgave de er motiverte for. Det kreves dyktige pedagoger og kunstnere som samarbeider, tilrettelegger, veileder og hjelper elevene gjennom prosessen.

,,

Å legge press på skolen som institusjon for å få kunnskapen om kunst og kultur som egnet læringsarena er en viktig oppgave for DKS.

Ikke minst kreves det mot og tillit, i alle ledd, for å trygge elevene i at deres ytringer og uttrykk er gyldige. Etter mange år med fokus på fasitsvar er dette en viktig avlæring, som LK20 etterspør.

For å se på hvordan skolen og lærere best kan utnytte læringspotensialet som ligger i DKStilbudet, blir det etter våre erfaringer viktig at lærere og skolen arbeider med synet på elevenes aktivitet og læring. Tror vi virkelig på at elevene lærer gjennom aktiv egen utforsking og praktisk læring, må vi også gjennomføre det i praksis. Det er mange ganger stort sprik mellom det vi ønsker å oppnå, og det vi faktisk får til, men det er ikke umulig. Det stilles andre krav til skolen og lærere enn til dem som arbeider med formidling av ulike kunstuttrykk gjennom DKS. Lærere har for eksempel et krav på seg om å vurdere og dokumentere. Elevenes arbeidsprosess er komplisert å skulle vurdere. Kunstprosesser med åpne svar er vanskeligere å ha som utgangspunkt for vurdering, men det er ikke umulig.

Et godt samspill mellom DKS og skolen kan bidra til utvikling og endring nettopp innen dette feltet. Estetikk og kunstneriske uttrykk bør bli en del av skolehverdagen. Elevene bør gjennom hver dag og hele året læres, trenes og gjøres vant med kunstneriske uttrykk og ulike former for ytringer. Når det blir vanlig å lese et DKS tilbud som et bidrag til skolens læringsarbeid, enten det er i form av ny kunnskap, rare følelser, provoserende budskap eller fellesskapsfølelsen i gymsalen, kan lærerne forlenge og bruke erfaringen ved å ta den med inn i klasseromssamtalen. Lærernes kompetanse i møte med kunst er avgjørende for om det blir en happening eller en integrert erfaring. DKS kan legge til rette gjennom gode pedagogiske opplegg, men det er de enkelte lærerne som er krumtappen. Da blir samspill og samarbeid mellom de ulike aktørene viktig å utvikle videre.

En forutsetning for å kunne få til et slikt samspill og helst et langvarig samarbeid blir å fortsette å jobbe med å heve kompetansen på kunstog kulturaktiviteter generelt. Å legge press på skolen som institusjon for å få kunnskapen om kunst og kultur som egnet læringsarena er en viktig oppgave for DKS. Vi må oppklare misforståelser mellom de ulike aktørene som elevene møter, vi må bygge broer og sikre et godt klima for samarbeid. I det ligger det å få tak i lærernes utfordringer i hverdagen, legge til rette for at lærernes mandat ivaretas, lære seg hverandres begrepsapparat og forlate «kunst-sfæren», men aldri kunsten.

Liv Klakegg Dahlin, instituttleder, Institutt for estetiske fag ved OsloMet – storbyuniversitetet

Dahlin har deltatt i flere DKS-prosjekter og i utviklingen av SKUP-prosjektet ved OsloMet som har blitt gjennomført i Oslo kommune siden 2006. Hun har også vært sentral i fagfornyelsen, blant annet som faglig ansvarlig og leder for utviklingen av læreplaner i kunst og håndverk og i kunst, design og arkitektur.

Toppbilde: Kunstner Ahmed Umar på H20 vgs i Oslo. Fotograf: Synnøve Virhøy

I 2021 ER DET 20 ÅR siden Den kulturelle skolesekken (DKS) ble en nasjonal ordning. Derfor har vi invitert en rekke bidragsytere til å dele sine erfaringer, refleksjoner og historier om verdens beste ordning for kunst- og kulturformidling til barn og ungdom.