– Jeg skjønte at teater kunne være noe annet
Å gå på teaterforestillinger var mer plikt enn glede for Mats Eldøen. Så oppdaget han at selveste Shakespeare kunne være morsom!
Kulturens kraft kan komme fram i helt tilfeldige møter, og gode kunstopplevelser kan faktisk endre et liv. I intervjuserien Opplevelser som varer forteller utøvere og andre om sine avgjørende møter med kunst og kultur.
Molde, 1998
Bilde fra produksjonen «Gullmakerens Hemmelighet», skrevet av hans far Guttorm Eldøen. Mats til høyre, med turban.
– Jeg tror jeg så stykket syv ganger, jeg lærte meg til og med litt italiensk bare for å kunne svare skuespillerne.
Mats Eldøen elsket å være en del av Moldes barne- og ungdomsteatermiljø i oppveksten. Han debuterte som «trane nr. 3» som syvåring, etter å ha kranglet seg inn ett år før nedre aldersgrense.
Men å dra på teater selv, føltes alltid mer som plikt enn glede.
Det vil si – frem til regissør Yngve Sundvor satte opp sin versjon av Shakespeares Troll kan temmes på utescenen i Reknesparken i 1998.
«Jeg fikk smaken på den leken og reisen teater kan være.»
For 15 år gamle Mats ble stykket skjellsettende. Denne måten å lage teater på var noe helt nytt– og han dro igjen og igjen for å gjenoppleve denne åpenbaringen av et teaterstykke.
I ettertid har han lært at forestillingen lekte med metafiksjonelle lag: Skuespillerne var seg selv på utsiden av scenene og gikk inn i en karakter i selve scenene. I Når trollet skal temmast beveget skuespillerne seg også ute blant publikum. På et tidspunkt latet de som om de var italienske og spurte publikum ulike spørsmål. Derav unge Eldøens pugging av italienske gloser.
– Forestillingen var det jeg trengte for å skjønne at teater kunne være noe annet. Jeg fikk smaken på den leken og reisen teater kan være. Jeg ble solgt med hud og hår.
Etterlignet heltene
Mats er i dag kunstnerisk leder for Det Andre Teatret i Oslo. Teatret er Norges første og eneste med fokus på improvisasjon, og kjennetegnes ved omforming, nær historiefortelling fortalt i dialog med publikum og lek med teatrale virkemidler.
Inspirert av en London-tur da de var i midten av tenårene, hvor de så forestillingen The complete works of William Shakespeare (abridged), skapte Mats og to venner et lignende teaterstykke om Bjørnstjerne Bjørnson, hvor de tullet med forfatterhøvdingens liv og virke. Mats sammenligner det de gjorde med barn og unge som etterligner fotballheltene sine på løkka.
– Vi gjorde det samme, bare med våre idoler. Vi så teaterstykker, kopierte stilen og satte opp forestillinger for venner og kjente.
Bjørnson-forestillingen ble en av Mats’ mange suksesser. Stykket ble blant annet spilt for tre stappfulle hus på Teatret Vårt i hjembyen.
«Vi så teaterstykker, kopierte stilen og satte opp forestillinger for venner og kjente.»
Bilder fra stykket som gjorde så inntrykk på Mats:
Gjenskaper opplevelsen
– I den lille grad det jeg holder på med kan karakteriseres som kunstopplevelser, så tror jeg det finnes mange likheter mellom det jeg har laget og det som skjedde i Når trollet skal temmast. Jeg har prøvd å gjenskape opplevelsen jeg hadde som 17-åring.
– Har du noen gang møtt Yngve Sundvor og fortalt ham hvor viktig forestillingen var for deg?
– Nei. Vi har mange felles kjente så egentlig er det litt rart at vi aldri har møttes. Jeg gleder meg til det skjer – og burde sikkert oppsøkt ham. Men jeg er ikke så modig.
«Jeg har prøvd å gjenskape opplevelsen jeg hadde som 17-åring.»
Fakta om Mats Eldøen
- Mats Eldøen er kunstnerisk leder for Det Andre Teatret.
- Han har turnert i nær 16 år i DKS med ulike forestillinger og ensembler.
- Han er blant annet involvert i arbeidet med stykket Act One, hvor Kulturtankens Kunstlab, Riksteatret og Det Andre Teatret utforsker hvordan det fungerer å ha skuespillere på et sted og publikum på et helt annet – og likevel kunne kommunisere med hverandre når stykket spilles ut.
Foto i artikkelen: Teatret Vårt og privat
Fakta om forestillingen Når trollet skal temmast
Premiere 15. august 1998, 23 framsyningar.
Originalen «Å temme trollet» ble skrevet av William Shakespeare.
Oversatt til norsk av Edvard Hoem.
Regi: Yngve Sundvor
Scenografi: Arne Nøst
Lysdesign: Finn Landsperg
Kostyme: Karina Jakobsen Holmberg
Maskør: Kati Sjøgren
Med: Bjørn Sundquist, Hanne Lindbæk, Gøril Haukebø, Morten M. Faldaas, Jørgen Langhelle, Randolf Walderhaug, Lars Funderud Johannessen, Anna Guttormsgaard, Bendik Østbye Johannessen, Rune Temte, Jonas Kippersund, Rune Hekkelstrand, Christian Greger.