Den kulturelle skolesekken (DKS) fremsto i 2025 som en solid, landsdekkende og velfungerende ordning, med høy aktivitet og bred forankring.
Forord
Den kulturelle skolesekken er en unik nasjonal ordning. Få andre land har lykkes med å etablere en ordning som i så stor skala og med så bred forankring formidler profesjonell kunst og kultur til alle barn og unge gjennom skolen.
Denne årsrapporten gir et samlet bilde av arbeidet i 2025 – et år som viser både kontinuitet og tydelige utviklingstrekk i ordningen. DKS når fortsatt ut til hele landet og gir barn og unge tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bakgrunn og bosted. Slik bidrar ordningen til å realisere et grunnleggende kulturpolitisk mål: at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle.
Vi ser at det blir vanligere å bruke digitale og hybride formidlingsformer. Teknologien erstatter ikke det fysiske møtet, men utvider hvordan kunst kan oppleves og utforskes. Nye produksjonsformer, som kombinerer kunst, spill, kunstig intelligens og deltakende formidling, viser at DKS er i bevegelse og speiler barn og unges samtid. Samtidig er DKS preget av den samme debatten omkring KI og skjermbruk som kunstfeltet ellers og så å si alle samfunnsområder: Hva gjør skjermbruk og økende bruk av kunstig intelligens med kreativitet og kommunikasjon mellom mennesker? Kunsten er en arena der slike spørsmål kan behandles og belyses fra ulike vinkler, og DKS kan åpne for at barn og unge får muligheten til å reflektere rundt disse komplekse utfordringene.
Skjermbruk er ofte nevnt som en av årsakene til dagens lesekrise, og en viktig utvikling i ordningen er innrettingen av leselystmidlene, som skal styrke litteraturfeltet. Disse midlene har gitt rom for flere produksjoner, nye formidlingsformer og økt aktivitet i hele landet.
Rapporten synliggjør også noen viktige utfordringer. Det er svært positivt at tildelingen av spillemidler økte med 9 prosent i 2025. De siste tre årene har ordningen blitt tilført 80 millioner i friske midler fra regjeringen. Samtidig er ressurser og kapasitet i DKS-administrasjonene under press, og en nedadgående tendens i antall årsverk til å jobbe med DKS i fylkeskommunene peker på at det fortsatt må være fokus på å løfte viktigheten av arbeidet som gjøres i fylkeskommuner og kommuner for å sørge for god administrasjon og turnégjennomføring, og sikre godt samarbeid mellom skole- og kultursektor lokalt. Det er likeledes behov for å styrke arbeidet med medvirkning, slik at barn og unge i større grad får reell innflytelse på tilbudet de møter, selv om det her gjøres godt arbeid de fleste steder.
Spørsmål om mangfold, representasjon og relevans står sentralt i DKS. Arbeidet med å inkludere ulike perspektiver – enten det gjelder språk, funksjonsvariasjon, sosial bakgrunn eller minoritetstilhørighet – er avgjørende for at tilbudet skal oppleves som meningsfullt for alle elever. Dette krever kontinuerlig kunnskapsutvikling og dialog i hele feltet.
Veien videre for DKS handler både om å ta vare på det som fungerer, og om å videreutvikle ordningen i møte med nye behov. Det innebærer å styrke samarbeidet mellom kultur- og utdanningssektoren, videreutvikle kunnskapsgrunnlaget og sikre at kvalitet, relevans og tilgjengelighet står fast som bærende prinsipper, og at kunstmøtet – møtet mellom elevene og profesjonell kunst og kultur – fortsatt er ordningens kjerne.
Ambisjonen er at alle barn og unge i Norge skal få møte kunst og kultur som angår dem, utfordrer dem og gir dem nye måter å forstå verden på.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som bidrar i DKS – kunstnere, formidlere, teknikere, lærere, produsenter og administrasjoner over hele landet. Gjennom deres arbeid skapes de møtene som er selve kjernen i ordningen, og som legger grunnlaget for et åpent, inkluderende og demokratisk samfunn.
Ambisjonen er at alle barn og unge i Norge skal få møte kunst og kultur som angår dem, utfordrer dem og gir dem nye måter å forstå verden på.
Matias Hilmar Iversen
direktør for Kulturtanken
Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn
Den kulturelle skolesekken (DKS) fremstår i 2025 som en solid, landsdekkende og velfungerende ordning, med høy aktivitet og bred forankring. Samtidig viser gjennomgangen at ordningen i hovedsak viderefører etablerte mønstre fra 2024, og at utviklingen i større grad skjer gjennom gradvise forbedringer enn gjennom tydelige strukturelle grep.
Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling, men forutsetter tydelig prioritering.
1. Omfang og måloppnåelse: høy aktivitet og bred dekning
DKS opprettholder et høyt aktivitetsnivå med om lag 48 000 arrangementer, 2,36 millioner deltakere og et gjennomsnitt på 2,9 kunstmøter per elev. Ordningen når bredt ut til elever over hele landet. At aktiviteten holder seg stabil fra 2024 til 2025, viser at DKS har høy gjennomføringsevne og god forankring i både kultur- og skolesektoren.
Samtidig viser rapporteringen at tallene alene ikke fanger opp hele utviklingen i ordningen. Produksjonen Fargespill i Trondheim, der om lag 1200 grunnskoleelever fikk møte kunstneriske uttrykk, bygget på kulturelt mangfold, lokal deltakelse og profesjonell formidling. Produksjonen illustrerer hvordan DKS kan bidra til både kunstneriske opplevelser, identitetsarbeid og fellesskap. Slike eksempler viser at kvalitet, relevans og lokal betydning må leses sammen med de kvantitative nøkkeltallene.
elever
skoler
kunstmøter per elev
2. Likeverdighet og fordeling: vedvarende strukturelle forskjeller
Forskjellen mellom grunnskole og videregående opplæring består. Elever i grunnskolen hadde i 2025 i gjennomsnitt 3,3 kunstmøter, mens elever i videregående skole hadde 1,4. Dette peker på en vedvarende utfordring med likeverdig tilgang gjennom hele opplæringsløpet.
Selv om DKS når bredt ut, er tilbudet i videregående opplæring mer sårbart. Flere steder er tilbudet i den videregående opplæringen tettere knyttet til enkeltproduksjoner, bestillingsordninger eller institusjonsbesøk, mens grunnskolen i større grad inngår i faste turnéstrukturer. Dette gir grunn til å følge videregående opplæring særskilt i det videre utviklingsarbeidet.
3. Ressurser og kapasitet: stabil finansiering, begrenset handlingsrom
Finansieringen av DKS er stabil, med 382 millioner kroner i spillemidler og samlede disponible midler på om lag 600 millioner kroner, inkludert lokal egeninnsats. Dette viser en ordning med god legitimitet og bred ressursforankring.
Samtidig viser rapporteringen at kapasiteten i ordningen er ujevnt fordelt. Fylkeskommunene har en median på seks årsverk til DKS-arbeid, mens direktekommunene har 1,8 årsverk, og øvrige kommuner har langt mindre administrativ kapasitet. Når antallet programforslag samtidig øker, skaper dette press på saksbehandlingen, kvalitetssikringen og oppfølgingen. Pilotprosjektet som begrenser hvor mange fylker et forslag kan sendes til, gjør at ordningen nå må balansere åpenhet for kunstfeltet med bærekraftig forvaltning.
Arbeidet med kulturelt mangfold og inkludering er tydelig forankret i DKS.
4. Kvalitet og utvikling: god praksis, behov for sterkere systematikk
Rapporteringen viser et omfattende og godt utviklet kvalitetsarbeid i hele landet. Akershus vurderer produksjoner etter kriterier som kunstnerisk kvalitet, relevans for målgruppen, turnéegnethet, økonomisk gjennomførbarhet, mangfold og sjangerbredde. Møre og Romsdal bruker ønskekvistmodellen som metodisk ramme for å vurdere kunstnerisk kvalitet, relevans og intensjon. DKS Buskerud prioriterer skolebesøk for å se hvordan produksjonene faktisk fungerer i møte med elevene.
Dette viser at DKS bygger på sterke faglige praksiser lokalt og regionalt. Samtidig er metodene i stor grad utviklet hver for seg. Det ligger derfor et potensial i å samordne erfaringer bedre nasjonalt, slik at gode modeller for kvalitetsarbeid i større grad kan deles, videreutvikles og tas i bruk på tvers av fylker.
5. Samarbeid og forankring:
velfungerende, men med utviklingspotensial
Samarbeidet mellom kultur- og skolesektoren fremstår som godt etablert. Mange DKS-enheter samarbeider tett med profesjonelle kulturinstitusjoner, fagmiljøer og skoler. Bærum samarbeider blant annet med Henie Onstad Kunstsenter, Bærum kulturhus og bibliotekene, mens Tromsø trekker på institusjoner som Tromsø Internasjonale Filmfestival, Arktisk filharmoni, Ordkalotten, Hålogaland Teater, Universitetet i Tromsø og Nordnorsk kunstmuseum.
Slike samarbeid styrker kvaliteten i tilbudet og bidrar til lokal forankring. Samtidig varierer det hvor godt ordningen er integrert i skolenes arbeid. DKS fungerer mange steder godt som et supplement til skolehverdagen, men det er fortsatt et stort potensial for å koble kunstmøtene enda tettere til skolens arbeid med danning, læring og fellesskap.
6. Medvirkning: økt oppmerksomhet, ujevn gjennomføring
Medvirkning er styrket som satsingsområde, men gjennomføringen er fortsatt ujevn. Bærum har etablert ungdomsråd der elever deltar i planlegging og utvikling av tilbudet, og Vestland ungdomsutvalg velger produksjoner til både ungdomsskole og videregående opplæring. Bergen har startet planleggingen av en pilot der elever skal delta i programmeringsfasen gjennom et medvirkningsverksted.
Rapporteringen fra øvrige kommuner viser at medvirkning fortsatt i stor grad er under utvikling. Bare 19 prosent rapporterer at elevene har medbestemmelse, mens 45 prosent ikke benytter elevmedvirkning. Mening – DKS er et viktig nytt verktøy for å styrke elevstemmen, og over 31 000 elever brukte verktøyet i 2025. Fremover blir det viktig å sikre at elevinnspill ikke bare samles inn, men også får betydning for programmering, kvalitetsutvikling og prioriteringer.
7. Mangfold og representasjon: tydelig retning, ulik realisering
Arbeidet med kulturelt mangfold og inkludering er tydelig forankret i DKS. Rapporteringen viser at mangfold forstås bredt og omfatter blant annet etnisitet, språk, funksjonsmangfold, kjønnsidentitet, sosial ulikhet og sentrum–periferi-problematikk.
Dette kommer til uttrykk i produksjoner som NORMAL av 71BODIES i Bergen, som utforsker funksjonshemming, transidentiteter og seksualitet gjennom dans, film, tekst, poesi og musikk. Østfold viser til produksjoner som «En fot her og en fot der» og «Høre hjemme», som tematiserer identitet, tilhørighet, hudfarge og det å vokse opp med flere kulturelle referanser. Stavanger løfter frem «Daniel og Simen», som tematiserer funksjonsnedsettelse, netthets og sosiale medier.
Disse produksjonene viser at DKS kan gi rom for komplekse erfaringer og bidra til at flere elever møter kunst som berører deres virkelighet. Samtidig er det stor variasjon mellom DKS-enhetene. Mangfold fremstår ofte som en tematikk i enkeltproduksjoner, og i mindre grad som en gjennomgående dimensjon i hele programutviklingen.
Utviklingen av DKS-portalen bidrar til mer effektiv drift og bedre planlegging.
8. Samisk innhold og nasjonale
minoriteter: klart ansvar, fortsatt behov for innsats
Samisk innhold utgjør om lag 4 prosent av det totale DKS-tilbudet, men med betydelige geografiske variasjoner. Trøndelag, Oslo, Nordland og Troms har høyt aktivitetsnivå, mens enkelte fylker har få eller ingen arrangementer med samisk innhold. Innlandet viser hvordan langsiktig arbeid kan gi resultater: Etter at fylket i 2024 etablerte tydeligere ansvar for oppfølging av samiske miljøer hos én produsent, har antallet arrangementer med samisk innhold økt betydelig. Oslo arbeider aktivt med å oppsøke samiske kunstnere og oppfordre dem til å sende inn forslag.
Samtidig rapporterer mange kommuner at de ikke selv prioriterer samisk innhold, særlig dersom de ikke har samiskspråklige elever. Dette viser at fylkeskommunene fortsatt bærer et hovedansvar for å sikre et profesjonelt og variert samisk DKS-tilbud over hele landet.
Også arbeidet med nasjonale minoriteter krever fortsatt oppmerksomhet. Rapporteringen viser gode enkeltproduksjoner og større bevissthet, men også behov for bedre produksjonsgrunnlag, tydeligere kompetanse og mer systematisk samarbeid med relevante miljøer.
9. Digitalisering og effektivisering: viktige steg i utviklingen
Utviklingen av DKS-portalen bidrar til mer effektiv drift og bedre planlegging. Det nye området for produksjonshistorikk gir fylker og kommuner bedre oversikt over tidligere tilbud og kan bidra til større variasjon over tid. Et pilotprosjekt med Feide-integrasjon skal gi mer oppdaterte elevdata og redusere manuelt arbeid, mens KI-verktøy kan brukes til å omformulere programtekster og oversette dem til en annen målform og å tilpasse dem til ulike målgrupper.
Disse tiltakene styrker gjennomføringsevnen og kan redusere den administrative belastningen. Samtidig er de først og fremst forbedringer av eksisterende strukturer. Det videre arbeidet kan med fordel koble digitalisering tettere til kvalitetsutvikling, kunnskapsgrunnlag og strategisk styring.
Aktiviteten er høy, finansieringen er stabil, og det foregår betydelig faglig utviklingsarbeid i hele landet.
10. Hovedfunn og veien videre
Samlet sett viser 2025 at DKS er en moden og stabil ordning med høy måloppnåelse. Aktiviteten er høy, finansieringen er stabil, og det foregår betydelig faglig utviklingsarbeid i hele landet.
Men rapporteringen viser at flere sentrale mål fortsatt realiseres ulikt. Tilbudet i videregående opplæring er svakere enn i grunnskolen.
Elevmedvirkningen er styrket, men ikke systematisk gjennomført. Mangfoldsarbeidet er tydeligere, men fortsatt ulikt forankret. Samisk innhold er til stede, men geografisk ujevnt. Ressursgrunnlaget er stabilt, men kapasiteten er presset.
Den videre utviklingen av DKS bør derfor handle mindre om å etablere nye mål og mer om å styrke gjennomføringen av de målene ordningen allerede har. De viktigste utviklingsområdene fremover er å styrke tilbudet i den videregående opplæringen, gi elevene mer systematisk medvirkning, forbedre kunnskapsgrunnlaget for ressursbruk, arbeide videre med mangfold og inkludering, følge opp samisk kunst og kultur nasjonalt, og integrere programmet tettere med skolesektoren.
DKS-ordningen fremstår som å være solid og engasjerende og ha stor rekkevidde. Det skyldes ikke minst den sterke innsatsen fra fylkeskommuner, kommuner, rektorer, lærere, kulturkontakter, kunstnere, utøvere og kulturinstitusjoner over hele landet. Sammen bidrar de til at barn og unge får møte, delta i og skape kunst og kultur – uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Slik er DKS ikke bare et kulturpolitisk virkemiddel, men også et viktig bidrag til demokratisering, fellesskap, nasjonal beredskap og samhold.
Ståle Stenslie
avdelingsdirektør for kunnskapsutvikling, kunst og skole i Kulturtanken
Last ned rapporten
Foto i denne artikkelen: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken og Erik Brandsborg/Kulturtanken.
Bildene inkluderer produksjonene «Miss Tatis Eyemba», «Storyboard» og «Uten filter» med Urban Circus.