Fra: Torsdag 18. mars kl. 9.00
Til: Fredag 19. mars kl. 16.00
Sted: Strømmes på internett

Torsdag 18. og fredag 19. mars 2021 arrangerer Kulturtanken årskonferanse for Den kulturelle skolesekken (DKS). Konferansen gjennomføres digitalt, og retter seg mot alle som interesserer seg for kunst og kultur for, med og av barn og unge.

TORSDAG 18. MARS

Da landet og skolene stengte ned i mars 2020 stoppet også DKS. Hva betød og betyr dette for den digitale kunst- og kulturformidlingen til barn og unge?

Kunnskapsløftet 2020 trådte i kraft i fjor. Hva betyr dette for kunst, kultur og DKS i skolen?

Alle synes kvalitet er viktig. Men hvem definerer hva kvalitet er? Hva rommer begrepet? Hvor går balansen mellom kunstnerisk frihet og det å bidra til andre sektorers måloppnåelse?

Konferansen strømmes åpent for alle på kulturtanken.no

FREDAG 19. MARS

Denne dagen arrangeres i samarbeid med Norsk kulturskoleråd.

10.00 – 12.45
Barn og unges stemmer

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby presenterer Norges aller første kulturmelding for barn og unge, et samarbeid mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementet

Hvert møte med kunst og kultur er unikt.

Sammen kan vi gi elevene opplevelser som setter spor.

Digital formidling – nye felleskap og muligheter?

I 2019 kom boka «Hva er et felleskap?» ut. Siden den gang har vi hatt en pandemi som har utfordret kunst- og kulturfeltet og dramatisk endret måten vi samles og opplever kunst og kultur.

Vi har invitert forfatteren av boka, professor i sosiologi Aksel Tjora, til å snakke om kunsten og kulturens felleskapsbyggende kraft.

Hvilken rolle spiller kunst og kultur for barn og ungdoms deltagelse og tilhørighet i et felleskap? Og hva skjer når digitale, smittefrie formidlingsformer legger premissene for interaksjonen?

Det høyt skattede kunstnermøtet i DKS, ofte kjennetegnet av høy mobilitet og utøvere som beveger seg fra skole til skole, har ikke latt seg gjennomføre i lange perioder på grunn av skjerpede smitteverntiltak rundt om i landet.

Mange aktører var tidlig ute med smittefrie, digitale formidlingsopplegg. Hva krever det av DKS for å tilrettelegge for gode digitale produksjoner og hvordan sikrer man distribusjon og bruk av digitale tilbud? Hvilke erfaringer har lærere og elever gjort seg med digitale DKS-tilbud?

På kort tid måtte feltet snu seg om, og læringskurven har vært bratt. Telemarksforsking har gjort en erfaringsinnhenting av de digitale DKS-tilbudene under pandemien, og vil presentere disse på konferansen.

 

Portrett av Aksel Tjora

Aksel Tjora

Utdannet siv.ing (NTH 1991), cand.polit sosiologi (1995) og dr.polit sosiologi (1998). Ansatt på Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU siden 1998. Forskningsinteresser omfatter sosial interaksjon og samfunnsutvikling i mange sammenhenger. Sentrale bidrag inkluderer boka Hva er fellesskap (2018) og utvikling av stegvis-deduktiv induksjon (2009-2018) som strategi i kvalitativ forskning.

KUNNSKAPSLØFTET 2020

Hvordan påvirker fagfornyelsen kunst og kultur i skolen?

Fagfornyelsen er gjennomført, og har blitt til Kunnskapsløftet 2020. Nye læreplaner innføres gradvis, og skolefagene rammes inn av begrepet dybdelæring og et nytt kompetansebegrep.

Overordnet del av læreplanverket legger vekt på at vi trenger barn og unge som reflekterer og er kritiske, og at skolens brede dannelsesoppdrag får en tydeligere plass i skolehverdagen. Hva er kunstens og kulturens rolle i dette, og hva slags vilkår har kunst, kultur og de estetiske fagene i Kunnskapsløftet 2020? Den kulturelle skolesekken skal samspille med læreplanene, men risikerer vi å iføre kunst og kultur en tvangstrøye om alt må kobles til læreplanmål 

I konferansebolken om DKS, skole og nye læreplaner spør vi ulike aktører om hva slags rom det finnes i skolen for kunst og kultur sett gjennom Kunnskapsløftet 2020. 

Hege Nilssen er direktør i Utdanningsdirektoratet og var sekretariatsleder for Ludvigsen-utvalget, som kom med en rekke råd og anbefalinger om fornyelse av Kunnskapsløftet (2006).  I sin presentasjon trekker hun linjer fra Ludvigsen-utvalget til dagens læreplaner, og reflekterer over samspillet mellom DKS og mål i læreplanene.   

Gjennom videoinnslag får vi innblikk i hvordan DKS kan arte seg for elever, lærere, forskere og utøvere. 

Konferansebolken blir avsluttet med en paneldiskusjonI panelet sitter Hege Nilssen (Utdanningsdirektoratet), Kristine Høeg Karlsen (leder av forskningsprosjektet pARTiciPED, som forsker på lærerutdanning og DKS), Helge Galdal, direktør for opplæring og folkehelse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og Oddbjørn Osmundsen, som i tillegg til å være rektor på Eydehavn skole sitter i Kulturtankens brukerutvalg.  

 

I panelet:

Hege Nilssen

Hege Nilssen

Direktør i Utdanningsdirektoratet

Kristine Høeg Karlsen

Kristine Høeg Karlsen

Forsker, Høgskolen i Østfold

Oddbjørn Osmundsen

Oddbjørn Osmundsen

Rektor, Eydehavn skole

Helge Galdal

Helge Galdal

Direktør, opplæring og folkehelse, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Kvalitet

i kunst og kultur til barn og unge

Alle snakker om kvalitet. Alle har en mening om kvalitet. Alle synes at kvalitet er viktig.

I konferansens tredje bolk, torsdag 18. mars, skal vi betrakte, diskutere og omtale dette begrepet som ofte får sinnene i kok. Vi kommer til å få servert et perspektivmangfold, som forhåpentligvis bidrar til debatt, ny kunnskap og nye spørsmål.

Kunstløftet var Kulturrådets store kulturpolitiske utviklingsprosjekt fra 2008 til 2015. Rolf Engelsen, en slags pater familias for Kunstløftet, er invitert inn til en prat om hvorfor Kunstløftet ble opprettet, omfanget det hadde og hvilke store spørsmål det søkte å adressere.

Kunstløftet har hatt betydning for kunstnere som fikk støtte. Kanskje dette bidro til mer utprøving og mot i kunstformidlingen til barn og unge? Vi har invitert fire utøvere som alle var i starten av sine karrierer da de mottok midler via Kunstløftet. Hva har dette hatt å si for livene og karrierene til Gerd-Elise Mørland, Venke Sortland, Oda Radoor og Amina Sewali?

Så ser vi fremover. Med utgangspunkt i dagens situasjon for kunst og kultur for barn og unge i et kvalitetsperspektiv. Hva tar vi med oss videre fra Kunstløftets dager, det vil si: Hva gjør Kulturrådet i dag, hva bør og kan det gjøre, for kunst og kultur til barn og unge? Rådsleder Lars Petter Hagen bidrar med sine analyser.

Sist i denne bolken retter vi blikket utover. Stemmer det at Skandinavia er best i verden på kultur for barn og unge? I denne delen ønsker vi å løfte skandinaviske perspektiver på kvalitet i kunst og kultur for barn og unge med fokus på økt deltakelse og inkludering, bredde i uttrykk og medvirkning fra barn og unge. Vi liker å tro at de skandinaviske landene er så like, men er vi det?

Et skandinavisk stjernegalleri utgjør panelet som tar diskusjonen: Maria Utsi, rådsmedlem i Norsk Kulturråd, Simon Strømberg fra Svensk Kulturråd, danske Jeannette Ehlers, billedkunstner og leder av Statens kunstfonds legatutvalg for billedkunst.

Alle synes kvalitet er viktig. Men hvem definerer hva kvalitet er? Hva rommer begrepet? Hvor går balansen mellom kunstnerisk frihet og det å bidra til andre sektorers måloppnåelse? Hvordan sørger vi for at alle i kultur-Norge kan bidra med sin stemme? Målet er ikke å finne alle svarene – men forhåpentligvis å bli litt klokere på kvalitetsbegrepet.

Rolf Engelsen

Rolf Engelsen

Seniorrådgiver, Kulturrådet

Lars Petter Hagen

Lars Petter Hagen

Rådsleder, Kulturrådet

I panelet:

Jeanette Ehlers

Jeanette Ehlers

Billedkunstner

Maria Utsi

Maria Utsi

Nestleder, Norsk kulturråd

Simon Strömberg

Simon Strömberg

Virksomhetsutvikler, Svensk kulturråd

Dag 2 starter med et faglig program om barn og unges stemmer.

Den andre dagen på Kulturtankens årskonferanse dreier i all hovedsak seg om Norges første kulturmelding for barn og unge, en stortingsmelding som lages i samarbeid mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementet. Hele fredagens bolk 2 (etter lunsj) dreier seg om denne. Men før det har vi et sterkt faglig konferanseprogram satt sammen i samarbeid med Norsk kulturskoleråd.

Medieungdommen nå til dags

Å forstå dagens unge, klimagenerasjonen, er en krevende øvelse. Sosiolog og instituttdirektør for NOVA ved OsloMet, Guro Ødegård, har gjort det enda vanskeligere for seg selv, når hun forsker på hvordan en generasjon utvikler seg og blir forskjellig fra den forrige. Hun oppsummerer utviklingen etter krigen og presenterer en gjeng ungdommer i dagens Norge som skiller seg markant fra sine forgjengere.

Portrett av Guro Ødegård

Guro Ødegård

Guro Ødegård er forsker og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Hun har doktorgrad i sosiologi fra UiO (2009). Omdreiningspunktet for hennes forskningsinteresser er ungdom og demokratisk deltagelse. Dette omfatter studier av ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner, politiske partier og ved valg. Hun har også forsket på flerkulturelle lokalsamfunn og sivilsamfunnets rolle som arena for sosial og politisk integrasjon

Presentasjon av BUSK-rapporten

Når stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur legges frem er det aller første gang det lages en stortingsmelding om barn, ungdom og kultur. En viktig del av arbeidet med barne- og ungdomskulturmeldingen er å involvere barn og unge i ulike deler av landet, for å få frem deres stemme og legge til rette for politikkutvikling med vekt på deres synspunkt og perspektiv.

Kulturtanken fikk i oppdrag å involvere barn og unge i arbeidet med meldingen. Oppdraget var å koordinere og gjennomføre opplegg for involvering av barn og unge rundt temaene kunst- og kulturformidling, digitale kunst- og kulturuttrykk, kunst og kultur som ytringer, samt inkludering og sosial mobilitet.

På årskonferansen presenterer seniorrådgiver i Kulturtanken, Jo Morten Weider, rapportens innhold sammen med de det gjelder, nemlig ungdommene.

å forstå målgruppa

Målgruppeforståelse er et viktig element i meldingen om barne- og ungdomskultur. NRK Super blir ofte trukket frem som en aktør som har en god tilnærming til hvordan de forstår målgruppene sine. Men har NRK Super den eneste løsningen?

Vi har samlet sjefene i de skandinaviske barne-TV-kanalene til samtale:

  • Hildri Gulliksen fra NRK Super
  • Safa Safiyari fra SVT Barn
  • Morten Skov Hansen fra DR Ramasjang og Ultra

Tema for diskusjonen:

  • Hvor like og ulike er de skandinaviske barnekanalene?
  • Hvor like og ulike er de skandinaviske barna og ungdommene som er målgruppen?
  • Er Norge de mest pedagogiske, Danmark de mest crazy og Sverige de kuleste, men også mest politisk korrekte?

Samtalen ledes av Silje Eikemo Sande fra Kulturtanken.

De gode kommunale samarbeidene

I en felles stortingsmelding for barne- og ungdomskultur ligger det en forventning om at det er et felles anliggende for ulike aktører å legge til rette for gode tilbud innen kunst- og kulturtilbud for barn og unge.

Vi har kikket rundt om i landet og spurt om å få ta del i erfaringene fra noen eksempler på gode kommunale samarbeid:

Kulturbarn 0-8 år (nasjonalt prosjekt, men her fra Sunnfjord kommune)

  • Fokus på at barn helt ned i barnehagealder får kulturelle erfaringer av kvalitet.
  • Prosjektets overordnede mål er å oppnå samarbeid innad i kommunene og finne måter å bruke den kunst- og kulturfaglige kompetansen på tvers av institusjonene.

GNIST-prosjektet (Nittedal kommune)

  • Kommunen samarbeider med ulike organisasjoner for at barn og unge skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.
  • GNIST var et felles kulturprosjekt i regi av Den kulturelle skolesekken i Akershus, UKM, Norsk kulturskoleråd og Nittedal kommune.

Områdeløft Saupstad-Kolstad (Trondheim kommune)

  • Statens og kommunens felles satsing i bydelen Saupstad-Kolstad.
  • Hvordan kan tverr-etatlig samarbeid, med spesielt fokus på barn og unges medvirkning og kunst og kultur, bidra til utvikling av en bærekraftig bydel med variert boligsammensetning?

 

Stortingsmelding

Om kunst og kultur FOR barn og unge

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterer barne- og ungdomskulturmeldingen fredag 19. mars 13.30.

Lanseringen strømmes direkte på kulturtanken.no og regjeringen.no. Det er ikke er nødvendig å melde seg på konferansen for å følge lanseringen.

For første gang i historien legger en norsk regjering fram en melding med en helhetlig politikk om kunst og kultur for, av og med barn og unge. 1000 barn og unge har bidratt inn i arbeidet med å forme fremtidens politikk på feltet.

Stortingsmeldingen har fått navnet Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

Se pressemeldingen på regjeringen.no

Abid Q. Raja

Abid Q. Raja

Kultur- og likestillingsminister

Guri Melby

Guri Melby

Kunnskaps- og integreringsminister